Med flyttingen har det også blitt tydelig for både organisasjon og lesere at vi har gått inn i en ny tid. Vi skal ikke strekke det så langt som å kalle det en extreme makeover, men at det var en nødvendig forandring, hersker det liten tvil om. Med sine 13 årsverk i redaksjonen, og seks årsverk i marked/administrasjon, fremstår Harstad Tidende i ny drakt. Det er et godt utgangspunkt for fremtiden som vi, og medie bransjen for øvrig, går i møte.

Kjell Rune Henriksen har vært sjefredaktør i Harstad Tidende siden 2012. Foto: Frank R. Roksøy

Mål og prioriteringer:

Snart fire år med konkurranse fra Amedia-eide iHarstad, har hatt som positiv effekt at vi har finjustert siktet på mange områder:

  • Harstad Tidende skal være først ute med nyhetene.

  • Harstad Tidende skal, med klar margin, ha flest lokale nyheter.

  • Harstad Tidende er mediehuset som skal sette dagsorden og gå i dybden.

  • Vi skal være frampå med nye produkter som podkast og levende bilder.

  • Harstad Tidende skal være en kritisk medspiller, og vi liker å bruke slogunet «Det som er viktig for Harstad , er viktig for Harstad Tidende».

For å sikre at vi leverer i henhold til vår kontrakt med leserne, avsjekker vi på daglig basis om vi er på skiva i forhold til måltallene vi har satt oss.

Avisens samfunnsrolle:

Harstad Tidende har altså som uttalt mål at vi skal være en kritisk medspiller, under parolen «Det som er viktig for Harstad, er viktig for Harstad Tidende. Dette innebærer at vi skal sette dagsorden gjennom god og grundig journalistikk på ulike flater og i flere kanaler. Vi har i 2023 flere eksempler å vise til i så måte, men jeg ønsker å trekke frem noen få saker og et par satsningsområder som illustrerer hvordan vi tar en rolle i harstadsamfunnet.

Krisen i eldreomsorgen: Gjennom en serie artikler har vi blant annet satt fokus på såkalte utskrivningsklare pasienter som har blitt liggende på sykehuset fordi Harstad kommune ikke har hatt plasser å tilby. Harstad Tidendes samfunnsengasjement i denne saken førte til at strakstiltak ble iverksatt, og at situasjonen dermed ble noe bedre.

Utfordringene i harstadskolen

I 2023 har vi også satt lupen på situasjonen i harstadskolen. Gjennom å ha fått innsyn i rapporter og avviksmeldinger, har vi bidratt til å avdekke hvor alvorlig situasjonen er med et stadig flere tilfeller av utagerende adferd mot medelever og lærere. I papir, på nett og i podkaster har vi belyst problemet fra flere sider, og vi har blant annet tatt tak i foreldrerollen. Dette har avstedekommet stort engasjement og en debatt som i all hovedsak har gått i Harstad Tidendes kanaler.

Vi må mene noe om lokale saker: For en tid tilbake kuttet Harstad Tidende ut ledere på daglig basis. Dette hadde sin årsak i at vi på grunn av kapasitetsgrunner ikke maktet å ha meninger med den lokale vrien som en lokalavis skal ha. I «nøden» publiserte vi i stedet universelle ledere som ble hentet inn fra andre, blant annet gjennom utvekslingsavtaler.

Basert på vår erfaring om at dette ikke traff, la sjefredaktør om til å skrive lokale kommentarer når det er grunn til å mene noe. I snitt publiserer vi to lokale kommentarer i uka, og at dette treffer, ser vi først og fremst gjennom gode lesertall og lesetid på kommentarene. Lokalavisen skal og må mene noe, men primært om lokale saker som angår våre lesere.

Samfunnsdebatt i podkasten «Tett på»

Harstad Tidende ønsker å være fremme i skoen på nye ting. Det er også bakgrunnen for at v etablerte podkasten «Tett på» som nettopp skal være tett på harstadpolitikken og de sakene som til en hver tid er viktig i samfunnet vi er en viktig del av. «Tett på» kommer ut én gang i uka, og episodene har en varighet på ca. 20 minutter.

HT-dokumentarer har blitt pensum i skolen:

Harstad Tidende har i årenes løp satset tungt på levende bilder. Dette innebærer at vi også har produsert dokumentarer der to av dem nå har blitt pensum, ikke bare i harstadskolen, men også utenfor kommunegrensen. «På hjul i Sigrids fotspor» er en lokalhistorisk dokumentar som Tore Hunds søster, og «Arbeitslager Trondenes» kaster nytt lys over historien om en av landets verste krigsfangeleirer under krigen.

På slutten av 2023 laget vi også dokumentaren «Diagnose kreft» der vi følger kreftrammede Gro Dagsvold gjennom hele hennes sykdomsforløp. Fra diagnosen til hennes situasjon i dag.

Priser:

Harstad Tidende har over flere år utmerket seg innenfor kategorien levende bilder, og etter to hederlige omtaler ble mediehuset i 2023 tildelt Polarisprisen for dokumentaren «Arbeitslager Trondenes». Dette er en serie på fem episoder som bringer fram i dagen en dyster historie som ikke er veldig kjent. Her forteller vi om bakgrunnen for at det i 1942 kom sovjetiske krigsfanger til Harstad, vi tegner et bilde av hvordan de ble behandlet etc. I tillegg til å ha fått pris, har serien fått oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Blant annet ble den satt opp som film på en filmfestival i Troms.

Journalistfaglig utvikling:

Utfordringer med rekruttering har også som konsekvens at den journalistfaglig kompetansen er under press. For mediehuset Harstad Tidende innebærer dette nødvendigvis at redaksjonen må et større ansvar selv. I Harstad Tidende må derfor alle som ikke har journalistutdanning gjennomføre IJ sitt Startkurs. Dette er et kurs vi har gode erfaringer med, spesielt med tanke på presseetikk og det å forstå mediehusets rolle.

Harstad Tidende har også innført tre kompetansedager pr. journalist pr. år, der de gis anledning til å fordype seg i ulike fagfelt.

Journalistene i Harstad Tidende gis også mulighet til, og oppfordres til, å ta ett kompetansehevende kurs pr. år. Dette finansieres gjennom bedriftens utdanningsfond.

Etikk

Harstad Tidende har vært klaget inn for Pressens faglige utvalg to ganger i løpet av 2023. Den ene ble avvist av sekretariatet, mens den andre endte med fellelse.

Saken var basert på en dom i Trondenes Tingrett, og begrunnelse for klage og påfølgende fellelse var en altfor nærgående referering fra dommen. Her fremkom også informasjon som på ingen måte er relevant for saken.

Fellelsen er derfor berettiget, og den understreker det faktum at ikke alt kan eller skal gjengis fra en domsuttalelse som i utgangspunktet er offentlig.

Spørsmål fra stiftelsen:

1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.

  • Sette dagsorden i de viktigste sakene, og sørge for at våre lesere får sakene belyst fra flere sider.

  • Verne om min integritet og uavhengighet.

  • Delta i samfunnsdebatten gjennom debatter og kommentarer.

2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?

Svar: Integritet er det vi lever av, og i bunn og grunn er det ikke vi som eier vår integritet. I vår rolle som redaktører og journalister er det derfor helt avgjørende at vi ikke setter oss i en situasjon der våre lesere kan stille spørsmål om vår troverdighet, integritet eller agenda.

Med dette som bakteppe, har journalister i Harstad Tidende ikke anledning til å uttrykke egne synspunkter og meninger i aktuelle og kontroversielle spørsmål.

3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?

Spørsmålet har i grunnen et enkelt svar: Grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet skal ikke påvirkes av KI. Tvert imot må det skjerpe vår kildekritiske sans.

KI vil i stadig større grad utfordre oss journalister, og den eneste måten å møte dette på, er gjennom skjerpede sanser. I langt større grad må vi stille konstrollspørsmålene: Kan dette være riktig? Kan dette bildet være ekte? Det er også avgjørende at mediehusene har en bevisst og streng praksis når det gjelder bruk av KI i ksempelvis en research-fase.