Ikke nødvendigvis for å rygge helt tilbake til start, men likevel såpass langt at vi ikke ender opp med en løsning som verken er funksjonell eller estetisk presentabel. Det vil være trist om vi nå kludrer det til, i en by som for alvor begynner å bli akkurat det. En by.

Ideelt sett burde vi tatt en ny debatt, med påfølgende ny veiløsning over Torvet. Det er imidlertid bare å erkjenne at den kampen er vann under brua. Forsøk og forslag om å ta den opp igjen, har i tur og orden falt på steingrunn. Av hensyn til tid, penger og helt sikkert en dæsj prestisje, har man åpenbart funnet det mest bekvemt å forholde seg til et kommunestyrevedtak av 10. mars 2016. Et omstridt vedtak gjort i en tid der man på langt nær hadde de samme forutsetningene for å vurdere fremtidens trafikkbilde i byens midte. Dessverre.

Reguleringsplanen for kollektivknutepunktet ble vedtatt så langt tilbake som i 2021, og kritiske røster lot høre fra seg også da. Men som vanlig er i Harstad, er det på oppløpssiden at engasjementet når de største høyder. Sånn var det med Harstadpakken, fjernvarmeanlegget og sentrumsplanen. Og sånn er det også med kollektivknutepunktet.

Men også det som kommer i tolvte time skal man lytte til. For som ordfører Kari-Anne Opsal uttalte i podkasten «Tett på»: Det er bra at folk våkner, selv om det er sent. Det er bra at folk bryr seg.

Foto: Odd Leif Andreassen

«Det er ikke et snev av attraktivitet å spore i skissen. Her tenker man å asfaltere en gedigen «rundkjør-parkering» rett foran et av byens fineste bygg, et bygg som er med å definere Harstad, et bygg som skulle hatt mer luft rundt seg, og et par trær. Ikke asfalt opp til trappa. Det er vandalisme.»

Det er rene ord for pengene når kunstner og idéutvikler Geir Samuelsen legger bredsiden til og sender en torpedo i retning eksisterende planskisse. Og han treffer målet. «Vandalisme» er naturligvis et sterkt ord, men av og til må ting settes på spissen. Det er ofte der de står best.

Og Samuelsen har helt rett i at havnebygget, et av byens flotteste bygg, ikke må drukne i et grått hav av asfalt. Det er dessuten legitimt å stille spørsmål om man har tatt vel godt i når det kommer til arealbehov. Med unntak av transport av syke og bevegelseshemmede, er det vanskelig å finne gode grunner til frislipp av biltrafikk i området. Kiss & ride? Det trenger man ikke en rundkjøring til. Ikke er det nødvendigvis en god idé heller. Ikke med tanke på trafikksikkerheten i området.

Kari-Anne Opsal har stilt spørsmålet: Hva skal vi med en rundkjøring rett attmed en rundkjøring? Mest av alt er dette et signal om at heller ikke ordføreren bejubler løsningen som er lagt på bordet. Kommunestyret i desember viste også med all tydelighet at planen mangler politisk forankring i sin nåværende form. Nettopp derfor er det maktpåliggende at de folkevalgte limer hendene til rattet og tar eierskap.

Administrasjonen har allerede advart mot inngrep og endringer som kan skape forsinkelser. Dette i frykt for at finansieringen gjennom Harstadpakken står i fare for å ryke, og at regningen havner på kommunens bord.

Bekymringen er til å forstå, og vi bør ikke havne der. Men hastverk og frykt må heller ikke være førende for at vi ender opp med løsninger som ikke står seg over tid.