Andrew de Beaux er generalsekretær i den Europeiske brokkforeningen, og har i 30 år operert brokk. Denne type kikkhullsoperasjoner, som de Beaux har utført i disse dagene, ville vært midt i blinken for operasjonsroboten som det nå er satt i gang innsamlingsaksjon til. Verktøyet koster 20 millioner, og det er til nå kommet inn 7,2 millioner.

Overlege Knut Borch, lege og generalsekretær i den Europeiske brokkforeningen, Andrew de Beaux, har operert pasienter i Harstad de siste dagene. Foto: Odd Leif Andreassen

– Lærer av de beste

Overlege Knut Borch ved UNN Harstad, som er selv er spesialist på brokkoperasjoner, er glad at en slik kapasitet som Andrew de Deaux har tatt turen til Nord-Norge.

– Vi er alltid ute etter å lære enda mer, og ingenting er som å lære av de beste, sier han.

de Beaux er opprinnelig fra Skottland, og er fascinert av naturen rundt Harstad.

– Her går fjellet rett i sjøen og dere har midnattssol. Nord-Norge er en plass mange vil reise til, men for få gjør, sier han.

Borch sier fagmiljøet i Harstad jobber utrettelig for å bli bedre, og kirurgene reiser rundt i verden og besøker andre fagmiljøer, og de deltar på kurs og seminarer.

– De siste årene har jeg besøkt 12 land, vært på over 100 sykehus for å bli flinkere til å operere brokk, sier han.

På grunn av kompleksiteten med brokkoperasjoner er så stor ble den i fjor et eget fagfelt.

– En operasjonsrobot vil gi oss en langt større verktøykasse. Brokk kan opereres på en utall forskjellige måter og sykehuset i Harstad ønsker å mestre samtlige teknikker. Vi ønsker å behandle brokk av alle slag. Roboten vil bli et stort steg mot bedre kvalitet, sier han.

Slipper belastningsskader

de Beaux trekker fram en viktig fordel for kirurgene etter at de begynte å operere med robot.

– Den tradisjonelle kikkhull-metoden er en stor belastning for kroppen til kirurgen. Spesielt nakke og rygg får gjennomgå da man må stå i ugunstige stillinger i flere timer om gangen for å styre instrumentene. Med roboten sitter man i ro og styrer to joystick gjennom en kraftig skjerm og har full kontroll gjennom hele inngrepet. Derfor unngår kirurgene belastningsskader, sier han.

Begge kirurgene sier det er et stort apparat av fagfolk som skal til for at en operasjon blir vellykket.

– Vi kunne ikke utført den avanserte kirurgien uten det fantastiske samarbeidet vi har med røntgen, anestesi og fysioterapi- avdelingene. Vi hjelper hverandre til beste for pasienten, noe vi ser på som en stor styrke i Harstad.

Sparer ressurser

De er meget tydelige på at selv om roboten koster 20 millioner, vil en slik investering etter hvert gå i pluss for både sykehusbudsjett og samfunnsregnskapet.

– Komplikasjoner er ekstremt kostbart både i penger og i lidelse. Når pasientene kan skrives ut dagen etter, istedenfor etter en uke, sparer vi mye ressurser på sengeposten. Vi får da også plass til andre pasienter som venter på behandling. Robotkirurgien vil også bidra til at arbeidsgivere vil få den ansatte tilbake på jobb mye raskere enn i dag, sier de.

Kirurgene legger til at for sykehuset vil roboten bety bedre rekruttering av spesialister og flere av sykehusets avdelinger vil få mulighet til å utvikle seg ytterligere.

– Vi håper at byens befolkning nå kan hjelpe lokalsykehuset med å få på plass roboten. Det vil gjøre at sykehuset kan gi byens befolkning den beste behandlingen den dagen de trenger det.