Glent kjenner godt til operasjonsroboten og han er vet at sykehuset i Harstad har et meget dyktig og kompetent kirurgisk fagmiljø.

– I dag brukes den mest til kirurgi av urologene, gynekologene og til generell kikkhullskirurgi. Dette er inngrep som Harstad holder mye på med.

Han forteller at roboten er et presist og stabilt verktøy for kirurgene.

– Kirurgene anerkjenner at den er kostbar, men den er kommet for å bli. Kirurgene som opererer med robot opplever at det gjør dem i stand til å utføre en bedre kirurgi, slår han fast.

Glent sier det er viktig at sykehuset i Harstad har det beste utstyret, for at kirurgene ikke skal bli akterutseilt.

– Det er et tog som ruller, og blir man ikke med, sakker man akterut i utvikling og innovasjon. Resultatet kan bli at man ikke klarer å rekruttere nye kirurger. En slik robot vil bety utrolig mye for nettopp fagmiljøet på sykehuset i Harstad.

Ekstremt nøyaktig

Han trekker også fram et annen poeng, om at skal det skal være forskjell fra by og bygd.

– Man kan tenke seg at pasientene reagerer på at hvis man bor i Tromsø, brukes en robot, men i Harstad har man ikke den muligheten. Det vil i så fall ikke være likt innenfor samme helseforetak, selv om indikasjonen er den samme, sier han.

Operasjonsroboten i Tromsø. Foto: Per-Christian Johansen

Glent sier det er en helt annen opplevelse for kirurgen å bruke en robot enn tradisjonell kikkhullskirurgi.

– Roboten er ekstremt nøyaktig i trange rom siden armene har flere ledd så man klarer å komme til i mage og bryst på en god og sikker måte, sier han.

I Norden er det 118 maskiner og i Norge 28. Den første ble installert i desember 2004 på Radiumhospitalet.

Små snitt

– Jeg tror ikke en eneste pasient vil opereres med åpne sår i stedet for kikkhull. Mye av utviklingen og innovasjonen innen kirurgien går mot små snitt. Utviklingen drives i stor grad av robotkirurgien og mulighetene verktøyet gir, sier han.

Det var det amerikanske forsvaret som unnfanget ideen. Målet var å fjernstyre operasjonen slik at man slapp å sende så mange kirurger i krigsområder.

– Det viste seg å være dødfødt. I krig må han handle hurtig og da tok bruken av roboten for lang tid.

– Urologene var de første som virkelig kunne ta teknologien i bruk. De har aldri sett seg tilbake, og nå brukes den til mange forskjellige kikkhullsoperasjoner, sier Glent.