Roboten til 20 millioner kroner er spesielt egnet til å jobbe med bløtdelskirurgi som i buk og brysthulen, og det er nettopp denne type operasjoner sykehuset i Harstad utfører flest av.
Hvis næringsliv og befolkningen klarer å samle inn nok penger vil sykehuset i Harstad benytte den mellom 300 og 350 ganger i året.
Det er inngrep innen gynekologi, urologi og mage/tarm-kirurgi.
Har pasientgrunnlag
Overlege Bård Soltun ved UNN Harstad sier til Harstad Tidende at det er nettopp disse fagområdene som sykehuset jobber mye med, og der sykehuset i Harstad har et meget godt renomme.
– Vi har kartlagt hvilket behov sykehuset har for dette verktøyet og vi har kommet til at sykehuset har pasientgrunnlag og operasjonstyper som gjør at den vil ha høy utnyttelsesgrad, sier han.
Ifølge overlegen er dette er et medisinsk teknologisk fremskritt som kommer på bakgrunn av manglene i kikkhullskirurgien. Sykehuset i Harstad var tidlig ute med å ta i bruk kikkhullskirurgi.
– Jeg har selv vært så heldig å kunne gjennomføre robotassisterte operasjoner siden 2012, slik at kompetanse og erfaring med verktøyet allerede er på plass i Harstad, sier han.
Robot er kanskje litt misvisende da dette ikke er utstyr som jobber på egen hånd. Kirurgi-robotene er verken autonome eller forhåndsprogrammerte, men de fjernstyres av en kirurg via en elektronisk kontrollkonsoll. Det er altså mer snakk om et system for avansert kikkhullskirurgi enn en robot i tradisjonell forstand.
– Henger litt etter
Den første operasjonsroboten kom til Radiumhospitalet i 2004, den ble hovedsakelig brukt til prostatakreftkirurgi, og til Universitetssykehuset Nord-Norge i 2012.
– Det er 20 år siden den kom til Norge. Vi henger litt etter, og det ønsker vi å gjøre noe med. Med dette verktøyet vil vi kunne utføre kirurgi uten store åpne snitt, kikkhullskirurgien blir mer nøyaktig, færre komplikasjoner, mindre smerte, mindre blødning og betraktelig redusert liggetid, sier Soltun.
Kirurgene på sykehuset i Harstad har innsett at det ikke er rom for denne viktige investeringen gjennom ordinære budsjett, men har likevel et sterkt ønske om å gi den best mulige behandlingen for innbyggerne i vår region.
– Derfor vil en gave fra næringsliv og befolkningen bli satt utrolig stor pris på.
– Vil styrke vår posisjon
Soltun sier det er en reell frykt for at dyktige fagfolk kan forsvinne hvis ikke sykehuset kan tilby det beste utstyret.
– Leger vil jobbe på sykehus med gode fagmiljø og topp moderne behandling. Vi har en fantastisk dyktig stab med spesialister, men vi er sårbar, og en slik robot vil styrke vår posisjon.
Sykehuset i Tromsø har to robotsystem som i all hovedsak benyttes til ulike former for kreftkirurgi.
I de 20 millionene er det innkjøp, opplæring, vaskemaskin og fem års serviceavtale.