Reisebrev av: Ronny M. Becker

Avgang fra Lima.

Dagen startet forholdsvis tidlig med frokost klokken 05.30, og beskjed om at koffertene må stå klar i resepsjonen kl. 06.20 slik at bærere og servicemedarbeidere kan levere koffertene våre på flyplassen. Man kan vel si at det eneste vi trenger tenke på er å stå opp i tide, og ellers holde tidene utover dagen.

Når det gjelder frokosten som serveres er den Continental og gjenkjennelig, ellers i selve storbyen Lima finner vi både lokale matretter og alle de kjente «gourmetrestauranter» som McDonalds, og KFC, ingen trenger gå sultne.

Tilbake til dagens reise. Lima ligger ved Stillehavet altså. Reiser vi fra 0 til 3.400 meters høyde i Cuzco, hvor flyplassen ligger, er sjansen for høydesyke er stor. Og høydesyke slo inn. Flere i gruppen slet med hodepine, kvalme og hurtig pust for å utligne den tynne luften. Selv var jeg ganske fornøyd med mine lette og ledige steg inn i bussen uten symptomer. Noe skal man nå ha igjen for utallige turer opp på den høye Kvitnesveten.

Inca Kola. Foto: Privat

Ollantaytambo som ligger 2792 meter over havet ble basen de neste to netter. På turen fra Cuzco var det lagt opp til sen lunsj, vi stoppet på en lokal restaurant med Peruansk buffé. Atter en gang summet det rundt i gruppen, marsvin, alpakka – hvem turte smake? Som alltid i slike grupper er det noen som brisker seg med at vi skal smake på aaaalt. Disse pleier ofte å bli godt kjent på ulike toalettfasiliteter.

Kirsten og jeg tok noen runder rundt buffeten. Jeg endte opp med vestlig mat, mens Kirsten dro til med både Alpakka, og marsvin … dette sved såpass i min mandighet at jeg bare måtte få en bit jeg også. Marsvinet smakte krydder, og var full av småbein, det ble med en bit, Alpakkaen var seig med en litt uvant kjøttkonsistens, det ble med en bit, men nå var det gjort.

Ollantaytambo var virkelig en vakker by, her var vi i Inkaenes rike med monumenter, ruiner, høye topper, og arkitektur som tar oss langt tilbake i tid, og ellers alt man kan tenke seg av små butikker, markeder, boder, små restauranter, barer, og et omland og ramme rundt som kan ta pusten fra alle og enhver. Og dere! I morgen er det Machu Picchu.

Fra Peru

Ronny M. Becker