Reisebrev av: Ronny M. Becker

Etter å ha fått utlevert morgendagens program, har vi første kvelden i Lima fri. Naturlig nok blir det noen små, forsiktige runder rundt hotellet i Miraflores-området. Disse forsiktige stegene alene kan nok minne om de første prøvende skritt som barn, man har jo blitt passet på av guide og bærere siden ankomst Amsterdam, så dette er både skummelt og spennende.

Etter å ha utvidet territoriet, fra resepsjonen, til hjørnet av hotellet, tilbake til resepsjonen, var vi klare til hundremetersturen til supermarkedet. Biler tutet, bremser hvinte, spenstige ord gjennom bilvinduer, ofte ledsaget av knyttede never i luften rettet mot andre sjåfører var et hyppig syn og til dels et vakkert storbyfenomen.

Vi fikk handlet vår cola, potetgull, og vann, og til vår store overraskelse kunne man tæppe bankkortet på Perus sine bankterminaler, og her har man trodd at tæpping var et norsk/svensk fenomen … verden altså.

Etter en frokost ble vi ledet inn i bussen som skulle ta oss med til San Francisco katedralen.

Ronny M. Becker og kjæresten Kirsten på reise. Foto: Privat

San Francisco Katedralen er et fantastisk monument over datidens byggeskikk, bygget skulle ikke bare vitne om storhet og være et samlingspunkt, men også stå seg mot krig jordskjelv.

Katakombene under katedralen, er ikke bare begrenset til klosterområdet, de forbinder landemerker som regjeringspalasset, det lovgivende palasset, og Alameda de los Descalos som er på den andre siden av elven Rimac. Man kan nok si at disse underjordiske katakomber og tunneler var en skjult transport og kommunikasjonsmiddel. Enda i dag er ikke alle katakombenes hemmeligheter avdekket.

Det var en spesiell opplevelse å ta seg ned i katakombene, her var beinene til anslagsvis 25.000 gravlagte personer. Fransiskanermunkene hadde organisert beinrester etter type. For eksempel lårbein i en krypt rundt fire meter dyp.

Historiske bygninger ligger på rekke og rad i fantastiske Lima, for å få fult utbytte jeg vil anbefale flere netter og dager enn den ene hele dagen vi hadde.

Den første lunsj/middagen vi skulle ha ble nye nervøse og forholdsvis tørre vitser om Marsvin og Alpakkaer servert rundt bordet, Marsvin og Alpakkaer er en Peruansk delikatesse, var det noen som ville kaste seg ut i forsøket?

Fra Peru

Ronny M. Becker