Harstad Tidende har de siste dagene gjennom flere oppslag fokusert på fastlegesituasjonen i Harstad kommune. Undertegnede hadde allerede i 2012 et innlegg i HT med tittelen «Ser vi slutten på fastlegeordningen?» etter ny forskrift for fastlegeordningen. Et nytt innlegg 8.8.17 fokuserte på regjeringens foreslåtte løsning av den allerede da klare nasjonale krisen i fastlegeordningen.

Fastlegeordningen i Harstad

Fastlegeordningen fra 2001 er Norges mest populære, velfungerende og kostnadseffektive helsereform. Ordningen er forpliktet til å gi befolkningen en fast lege å forholde seg til, men samtidig også en mulighet til å bytte lege inntil 2 ganger pr. år. Harstad kommune har i mange år hatt problem med å oppfylle sistnevnte krav – det har i perioder vært liten eller ingen byttemulighet. Åpningen av Heggen legesenter i 2015 skulle gi befolkningen økt mulighet for legebytte med å tilføre 2000 nye listeplasser. Pr i dag har Heggen legesenter 1450 plasser, og legeressursene er ellers brukt til andre nødvendige kommunale legetjenester.

Heggen legesenter er et kommunalt legesenter der legene er ansatt i Harstad kommune med fast lønn. De øvrige fem legesentrene er private bedrifter der legene er selvstendig næringsdrivende og lønnes gjennom egenandel av pasientene, refusjon fra Helfo samt et basistilskudd fra kommunen pr. person som står på listen. Dette basistilskuddet inngår i rammebevillingene som kommunen får fra staten. Som små bedrifter skaper legesentrene i tillegg til arbeidsplass for legene, også 25–30 arbeidsplasser for helsesekretærer/medarbeidere som jobber på kontorene.

Harstad kommune og legeforeningen

HT har innhentet synspunkter fra kommunens administrative og politiske ledere og fått tilbakemelding om at kommunen er i dialog med lokal legeforening. Hvilke kontakter har dette vært?

– Fastlegene har fire årlige møter med kommunens medisinske leder dvs. kommuneoverlegen og ass. kommuneoverlege

– Legeforeningen har årlige lønnsforhandlinger med Harstad kommune, der kommunen er representert med rådmann og personalsjef

– Samarbeidsutvalget er et organ fastsatt i fastlegeordningen, bestående av to politikere, 1–2 fra legeforeningen samt kommuneoverlegen som skal være utvalgets sekretær. Utvalgets funksjon har ofte bare vært innstillinger av leger etter utlysning av ledige hjemler/stillinger. I vår har det vært 3 møter 5.4, 17.4 og 9.5, der det har blitt fokusert på problemene rundt fastlegesituasjonen. Politisk leder i Utvalg for helse og omsorg, Kjetil Bjørkelund, deltok i to av disse møtene. Legeforeningen tilbød seg i møtet 5.4 å stille opp i Utvalg for helse og omsorg for å orientere om saken sett fra legenes ståsted, men dette ble avvist som unødvendig av Bjørkelund.

I disse fora har kommunens administrative, politiske og faglige ledere gjentatte ganger fått seg forelagt det økende problem med å rekruttere nye leger til ledige hjemler (stillinger), den faretruende tendens med at unge fastleger har sluttet innen kort tid i stillingene sine samt påpeking av at en eldre generasjon av stabile fastleger som har jobbet i byen fra 1980- og 1990-tallet nærmer seg pensjonsalderen.

Harstad kommune har satt inn enkelte stimuleringstiltak, blant annet et utdanningsfond som gir legen økonomisk støtte under pålagt videreutdanning til spesialist. De iverksatte tiltak har imidlertid ikke vist seg virkningsfulle nok verken med tanke på å rekruttere nye leger eller stabilisere den bestående legestand. Utlyste stillinger forblir uten kvalifiserte søkere, og etablerte leger sier opp sin stilling. Den siste stillingen som ble besatt, måtte utlyses fem ganger over 14 måneder.

Holdninger og ansvarsfraskrivelse

Det blir i dagens situasjon nærmest patetisk å lese om den politiske og administrative ledelsens handlingslammelse og ansvarsfraskrivelse. Foreslåtte tiltak som legges fram for Utvalg for helse og omsorg anses ikke som tilstrekkelig i forhold til omliggende kommuners tiltak. Bjørkelund ble stilt spørsmål i Samarbeidsutvalget om hvorfor seks-syv leger boende i Harstad velger å jobbe i Skånland og Kvæfjord, og svarte, som sannsynlig sant er, at det hadde med arbeidsvilkår å gjøre.

Skånland kommune har bevist at legene finnes, bare vilkårene legges til rette. Harstad kommune toer sine hender og håper at helseminister Høie skal komme til unnsetning, en helseminister som hittil bare har pratet og ikke vist noen handlingsevne for å løse den forestående krise. Dette handler om snarlige tiltak og penger. De fleste kommuner i Troms har i mange år sett at det må investeres i en god fastlegeordning. Byene har hittil sluppet unna større investeringer utover det staten har bevilget, byene har hatt stabile leger og søkere nok til ledige hjemler. Slik er det ikke lenger. Det er skuffende at politisk, administrativ og faglig ledelse i Harstad kommune sitter på gjerdet og velger å sole seg i glansen av regnskapsoverskudd på over 70 millioner kroner, mens kommunens befolkning – bokstavelig talt – må blø pga. en fastlegeordning med manglende leger, som i verste fall vil gjøre at 6000 innbyggere står uten fastlege til høsten. Harstads befolkning må våkne, sjekke ut om du er av dem som rammes, og kreve handling som monner fra de folkevalgte.