Utbygger Oddvar Johansen sier at hans boligprosjekt er nok et bevis på at kommunen bør gå stille i dørene når det gjelder deres engasjement for lekeplasser.
– Kommunen er ikke noe bedre enn de private, slår han fast.
Johansen har nærmere 50 års erfaring med å utvikling av boligfelt og leilighetsprosjekt. Han reagerte sterkt da kommunens Dagrun Weines hevdet at det var ynkelige greier de private utbyggerne fikk til.
–Kommunen har ikke selv stått for noen prakteksemplarer, sier han.
Etterkom kommunale krav
Johansen sier at kommunens vrangvilje hindret opparbeidelse av en offentlig lekeplass.
– Administrasjonen er årsaken til at barna på Seljestad går glipp av en nærmere to mål moderne og attraktiv aktivitetspark, sier han.
Bakgrunnen for denne krangelen er at Johansen kjøpte tomt for rundt 10 år siden. Tomten var da regulert til lekeplass, og kommunen krevde at hvis den skulle omreguleres, måtte det foreligge et forslag om lekeplass like ved.
Les også: I Nedre Holtet har velforeningen selv tatt grep - Er dette kommunens flotteste lekeplass?
– Jeg etterkom det kommunale kravet. Jeg fikk utarbeidet et forslag på nabotomta med en stor lekeplass på 1,7 mål.
Både Fylkesmannen, Planutvalget og naboer var positive. Fylkesmannen kom først med følgende innspill: «I utgangspunktet er ikke Fylkesmannen positiv til omregulering av lekeområder til bolig. Men i denne saken er det foreslått et erstatningsareal med tilsvarende størrelse i umiddelbar nærhet til planområdet som Fylkesmannen kan godta.»
29. november 2017 gjorde Planutvalget et enstemmig vedtak: «Forslag til detaljert reguleringsplan for del av 58/8 ved Buveien legges ut til offentlig ettersyn (...)
– Men så skjedde noe i kulissene på rådhuset. Plutselig snudde politikerne og Fylkesmannen. Jeg har en bestemt følelse om hvorfor, sier han.
Johansen mener derfor at det blir veldig merkelig at kommunen da går ut og kritiserer de private utbyggerne for ikke å prioritere barna.
– Jeg hadde også sagt meg villig til å være med på å betale min del av kostnadene, sier han.
Fylkesmannen får skylden
Det er første gang, i løpet av nærmere 50 år, at Johansen opplever å få stoppet et boligprosjekt på grunn av kommunens vrangvilje.
– På toppen av det hele klarer administrasjonen å legge skylden på Fylkesmannen, for at dette prosjektet ikke lot seg gjennomføre.
I hans planer ville den offentlige lekeplassen blitt inngjerdet, og ikke kommet i konflikt med barnehagen. Samtidig kunne barnehagen brukt den ved behov.
– Det er ille at administrasjonen klarer å snu Fylkesmannen og politikerne gjennom press, sier han.
Men dette er ikke alt. På nabotomten mot sør er det planlagt et leilighetsprosjekt på 14 leiligheter.
– Plutselig får jeg vite at i disse planene er min tomt tatt med som lekeplass. Dette uten at jeg er informert, noe jeg synes er meget urimelig og urettferdig. Kommunen har rett og slett tatt seg til rette på annen manns tomt, sier han.
– Holdt for narr av utbygger
Kommunen svarer: – Lekeplassene er hellige for oss
Jan Inge Lakså i Harstad kommune sier at de ikke omregulerer lekeplasser. Enhetslederen slår fast at områder som er regulert til lekeplass er hellig.
– Det blir for dumt å omregulere dette området til boligformål. Johansen må anlegge lekeplass på sine egen tomt, sier han.
Lakså mener Johansens forslag om å anlegge offentlig lekeplass ved barnehagen er uaktuelt.
– Området er regulert til barnehageformål, og vi vil derfor ha rom for å utvide barnehagen. Fylkesmannen er den som har innsigelser til Johansens forslag, sier han.
– Men både Fylkesmannen og politikerne sa ja. Hva skjedde i etter tid?
– Fylkesmannen hadde ikke den hele og fulle oversikten da han sa ja. Når han fikk det, la han inn innsigelser på dette prosjektet, sier Lakså.
Lakså legger til at Oddvar Johansen har rett til å få innløst tomten.
– Han har tre år på seg på å kreve det, sier han.
- Er ynkelige greier
Rådgiver Dagrun Weines står fortsatt på at lekeplassene de private utbyggerne står bak er ynkelige greier, slik hun hevdet i Harstad Tidende 5. mai 2018.
– Når i tillegg kommunen ikke gjør jobben sin, og gir ferdig attest før lekeplassen er opparbeidet, taper ungene, sier hun.
Hun trekker fram Ruggelia og Mustapartajordet som dårlige eksempler for kommunen.
– På disse to feltene skulle ikke kommunen ha godkjent tiltaket før lekeplassen var på plass, sier hun.
Hun støtter Lakså og mener at Oddvar Johansens tomt ikke skal omreguleres fra lek til bolig.
– Et boligfelt skal ha tre typer lekeplasser. En nærlekeplass for unger mellom 0 til 6 år, en litt større plass for unger mellom 6–10 år. Den største lekeplassen skal være mellom to og tre mål. De skal ha ulike tilbud.
Hun gir samtidig et lite spark til politikerne som overprøver de faglige rådene fra administrasjonen.
– Politikerne har ikke nødvendigvis den faglige kompetansen og har derfor vedtatt noen dårlige planer for de minste, sier Weines.
– Lekeplasser forsømt i stor stil