Hun tror økonomi er en viktig årsak til det.
– Utbygger tjener ikke penger på å opparbeide lekeområder. De tjener penger på å selge tomter og boliger. Derfor blir lekeområdet nedprioritert, sier hun.
Lekeplass ble p-plass
Dagrun Weines representerer barna i plansaker. Hun forteller at mange lekeplasser i elendig stand, og at barns lekeområde er okkupert som parkeringsplass for bilhengere og bobiler.
– Mange lekeplasser er gjengrodd, noe som gjør det kostbart for beboerne å forbedre dem, sier Dagrun Weines.
Noen av dem eies av kommunen, som heller ikke har penger å avse til å oppgradere lekeplassene.
Flott på papiret
– Opp gjennom årene har jeg sett mange fantastisk flotte lekeplasser presentert papiret til nye boligprosjekt. Ingen av dem er blitt realisert. De fleste ender opp med et par disser og en sandkasse på barnas lekeområde. Det er trasig, fordi lekeplassen betyr så mye for barna. Det er her de lærer motorikk og utfoldelse og å være sosial. Det er kjempeviktig at de får en god lekeplass, sier Weines.
Hun har lett med lys og lykte, men finner ikke ett eksempel på at boligutbyggere har slått til og bygd en praktfull lekeplass.
– Det er i stor grad velforeninger som står bak de fineste lekeområdene som er i Harstad i dag, sier Weines.
Disser og sandkasse
Derimot har hun mange eksempler på at utbyggerne nedprioriterer barnas område. I Jektholtet består lekeplassen av to disser og en sandkasse, det nye boligprosjektet til Møbelringen tilbyr en sandkasse og en disse. På det store byggeområdet på Mustapartajordet er det ingen lekeplass. Det er det heller ikke i Rypelia.
Hun synes lekeplass-konflikten mellom utbygger og beboere i Øvre Ruggevik er kjempetrist, men den er ikke enestående. Det samme skjedde i Brevikhaugen og Jektvika.
– Regelverket har ikke vært tydelig nok på hvordan lekeplassen skal opparbeides og utstyres. Dermed ender man opp med en disse og en sandkasse, sier hun.
Dessverre tror hun ikke beboerne i Øvre Ruggevik får en lekeplass med den standarden de ønsker.
– Dette fordi dagens strenge krav til opparbeidelse av lekeplass ikke gjaldt da Øvre Ruggevik ble regulert i 2007, sier hun.
Konflikten i Øvre Ruggevik har gjort at regelverket for lekeplasser nå blir strammet inn.
Ikke enestående
Harstad Tidende skrev fredag om beboere i det nye boligfeltet i Øvre Ruggevik som har ventet i flere år på lekeplass. Utbygger Kjetil Strand tar selvkritikk og lover lekeplass etter kommunale minstekrav så snart telen er gått ut av bakken.
Dagrun Weines viser til at Øvre Ruggevik AS ikke er alene om å nedprioritere lekeplass for barn.
– Er det vanlig at utbyggere i denne byen sniker seg unna lekeplassbestemmelsene?
– Ja, mange nedprioriterer lekeplassen, selv om noen utbyggere er veldig pliktoppfyllende. Det er nok mange som har sneket seg til lettvinte løsninger, og unnskylder seg med at de bygger boliger beregnet for eldre.
Dagrun Weines mener kommunen må bli flinkere til å kontrollere at utbyggerne oppfyller kravene til lekeplass for barna.
Harstad Tidende intervjuet i går enhetsleder Jan Inge Lakså i areal- og byggesakstjenesten i Harstad kommune om gjeldende regler for krav til lekeplass i nye byggeprosjekter. Lakså valgte å trekke tilbake intervjuet.
– Holdt for narr av utbygger
– Harstad er det perfekte sted for barnefamilier
Planlegger nytt boligfelt i Medkila