Av: Kristin Haugland Ragnarsdottir, fram til nå – veldig lykkelig innbygger i Borkenes

I lys av Pelagias planer for en tomt sentralt plassert på Borkenes har flere innbyggere reagert med redsel, sinne, avsky og bekymring. Dette med god grunn. Pelagia planlegger inntil 20 store tanker med ensilasje – høye, illeluktende, muligens eksplosive og sjenerende. Kommunen innrømmer på folkemøtet 12.06 at de har sovet i timen. Tomten har ikke inngått i reguleringsplaner og stått nærmest tom i 30 år.

TOMTEN: På denne tomten på Borkenes planlegges det oppført fire tanker til mellomlagring av biprodukter av fisk. Foto: MORTEN HAGEN

Vet du hva som er fint med å bo på Borkenes? Det er grønt, stille og fredelig. Det er en moderne luksus å kunne lukte sjø som ikke er forurenset, kunne høre fuglekvitter og beundre et så vakkert landskap som vi har i Kvæfjord. Foreløpig i hvert fall. Kommunen er også på god vei til å realisere sin ambisjon om å gå fra å være en omsorgskommune til en oppvekstkommune. Barnehagen er så godt som full og i fjor åpnet den splitter nye grunnskolen. Kommunen har en jevn strøm med tilflyttere og det jeg nevner her står nok sentralt i hvorfor mange velger å etablere seg på Borkenes.

Hvor mye er Kvæfjord kommune villige til å risikere? Her er det snakk om noen med en kommersiell interesse som er så stor at de åpent innrømmer at de ikke kommer til å respektere hviletidsbestemmelsene. Det vil kreve for mye tid og gi for liten inntjening. Tankene som tidligere har stått i Tromsø, som nå er på vei til Borkenes, har vært utsatt for klager for støy og lukt. Det er forskningsmessig dokumentert at støy og ubehagelig lukt har negativ innvirkning på menneskers livskvalitet og mentale helse.

Vi har en tendens til å ikke verdsette det vi har før det borte. Skal kommersielle interesser som ikke vil tjene lokalområdet – kun være sjenerende og potensielt farlig, gå foran innbyggernes trivsel og trygghet? Tidligere var Borkenes kjent for stram lukt fra den lokale sildeoljefabrikken, men den ga i hvert fall arbeidsplasser til lokalbefolkningen. I dette tilfellet skal Borkenes gå fra å være en skjermet perle til søppeldynge for utenlandske dresskledde menns lommebok. Er det slutten på Borkenes slik vi kjenner det i dag?