De siste månedene har det skjedd store endringer i skogen. Velvoksne hogstmaskiner har spist seg innover i tettvokste plantefelt og åpnet områder man ikke ante eksisterte. Grantre etter grantre er kvistet og stablet i kjempehauger, før en ny maskin kommer for å legge dem inn i fliskutteren, og vips – en tømmerstokk er blitt til flis, som igjen skal bli til varme på kontoret når fjernvarmeanlegget på Hjellholmen har fått fyr på trevirket.

- For det første fikk vi noen som var interessert i å kjøpe trevirke. For det andre konkluderte jeg med at jeg ikke hadde muligheter for å ta vare på skogen. Eneste mulighet var da å ta ut trevirket og få realisert verdiene. Derfor valgte jeg å hogge, sier Madsen som nettopp solgte ut cirka 300 mål på sin eiendom på Nordvikmyra. Det meste gran.

- Skogforvaltningen i Harstad kommune mener det er for tidlig å hogge nå?

- Det kan de ha rett i, men jeg har ikke kapasitet til å ta vare på skogen, og da var valget lett.

- Er det god økonomi i dette?

- Nei, den er marginal, sier Teig Madsen som fikk vel 100 kroner pr. kubikk for sin skog. Den eldste grana hadde stått i cirka 70 år.

Sauebonde Stian Andreassen på Møkkeland har også kvittet seg med skogen. Gran og bjørk.

- Den var så tett at det ikke var framkommelig verken for folk eller fe. Ikke har den vært stelt heller. Mye hadde råtnet på rot. Nå har det åpnet seg områder som gjør at jeg kan dyrke gress der, noe som igjen betyr at jeg kan øke besetninga. Dermed legger jeg grunnlaget for det som gården skal leve av i framtida. Skogsdrift hadde ikke noen verdi for oss, sier Andreassen.

FLIS: Nordnorsk Bioenergi produserer og leverer biobrensel. Her har Jostein Olsen fylt en konteiner med flis. Foto: Frank R. Roksøy