- Det er grunneier som avgjør når hogst skal foregå, og ikke noe vi i kommunen har hjemmel til å gjøre noe med. Men vi synes det er uheldig å flise gran i hogstklasse 3 og 4. Hadde skogeierne ventet til trærne nådde hogstklasse 5, som vil si ferdig hogstmoden, så hadde skogeier fått et annet økonomisk resultat.

Det sier skogansvarlig Per Eldar Karlsen i Harstad kommune. Han forstår at dette handler om privat økonomi, og at det sannsynligvis er andre enn dagens grunneiere som kan høste når grana er hogstmoden om 40-50 år. I sin tid ble det, i de fleste tilfeller, gitt statlige tilskudd for å stimulere til skogreising i hele landet.

Det tar cirka100 år fra den er plantet til den når hogstmodenhet avhengig av skogboniteten, men jeg synes det er verdt å vente, sier Karlsen.

- Kan skogeierne pålegges å plante ny skog?

- Ja. Man kan ikke bare la lauvskogen sprette opp på de avvirkede områdene. Vi kan kreve nyplanting med tilsvarene virkesproduksjon som det som var på skogarealet, hvis ikke arealet omklassifiseres til for eksempel innmark eller beite. Dette skal ifølge skogloven være gjort i løpet av tre år etter hogst.

- Vil dere gjøre det?

- Dette vil skje i dialog med Fylkesmannen, kommunen og skogeier. Men skogloven sier tydelig at det skal nyplantes etter sluttavvirkning, sier Karlsen som har en oppfordring til grunneierne:

- Lauvskogen burde vært tatt til flising. Mange steder holder store områder på å gro igjen og utsikten forsvinner. Dette handler om bedre driftsøkonomi for skogentreprenørene. Skogarealer med bjørk har som oftest ett stående volum på 8 kubikk pr. dekar i hogstklasse 5, mens norsk gran kan ha et stående volum på mellom 30 og 50 kubikk pr. dekar. Sitkagran helt opp mot 110 kubikk pr. dekar, sier Per Eldar Karlsen i Harstad kommune.