– Vi har bevilget mange titalls millioner til opprusting av torget, til ombygging av tidligere Sama sykehjem og til bygging av et nytt helsehus. Nå forventer jeg at noe skjer, sier Opsal.
Gule striper og rapporter
For to år siden bevilget kommunestyret 10 millioner til opprusting av torget.
– 1,7 millioner kroner er brukt, og det vi hittil har fått er noen gule asfaltstriper, og et par konsulentrapporter. Siste informasjon er at torget ikke blir ferdig i år heller. For meg er dette helt uforståelig at det skal ta nesten fire år å gjennomføre dette prosjektet, sier Kari-Anne Opsal, og føyer til:
– Folk skjønner ikke hvorfor det tar så lang tid, og det er vi politikere som blir ansvarliggjort, mener hun.
– Vi holder høyt tempo
Opsal vil likevel rose administrasjonen for å ha gjennomført flere store byggeprosjekter, som nærmest har gått på skinner. Bergsodden sykehjem og Seljestad skole er strålende eksempler på det.
– Hvorfor stopper det opp når det gjelder andre prosjekter som vi politikere etterspør, undres hun.
Riv fremfor ombygg
29. oktober 2015 vedtok kommunestyret at det nedlagte Sama sykehjem skal bygges om. Der skulle det bli 22 leiligheter for vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeiderpartiet gikk til valg på at det skal bygges 50 boenheter til denne gruppen. Onsdag fikk Opsal sjokkbeskjeden om at ombyggingen blir for kostbar. Rådmannen vil i stedet å rive bygningen, og så vurdere hva tomta skal brukes til.
– Vi lovet vanskeligstilte på boligmarkedet at vi skulle bygge 50 boliger i løpet av denne perioden. Leilighetene på Sama skulle ha stått klar allerede. Det er utrolig at vi bruker 2,5 år på å finne ut at det blir for dyrt å bygge om det gamle sykehjemmet, sier en opprørt Opsal.
–Tempoet må opp
Den byråkratiske tregheten i byggeprosjektene tærer på tålmodigheten til Ap-politikeren.
– Tempoet må opp. Det er kommunestyrets plikt å stille krav til rådmannen om fremdriften. Så får heller rådmannen komme tilbake til politikerne å be om flere ressurser, hvis det er nødvendig, sier hun.
Harstad var en av de første kommunene i landet som planla å bygge eget helsehus. Kommunestyret gjorde vedtak og bevilget penger lenge før Tromsø. Huset skulle opprinnelig koste 67 millioner netto.
– Siden har prosjektet vokst og vokst, og er nå kostnadsberegnet til 220 millioner kroner netto. Fortsatt er ikke satt spaden i jorda, administrasjonen har ennå ikke skaffet tomt. I mellomtiden har Tromsø flyttet inn i sitt helsehus.
Samarbeid med private
Politikerne har mange byggeprosjekter på ønskelista. Noen skal bygges i kommunal regi, mens andre er de avhengig av samarbeid med næringsaktører som eier sentrumsnære tomter. Formannskapet ga i januar i år rådmannen igjen beskjed om å vurdere muligheten for å samlokalisere ny kino og nytt bibliotek byggeprosjektet som Nordic Eiendom planlegger på Larsneset.
Nå legger rådmannen fram en sak til formannskapet der han mener biblioteket og kinoen fungerer godt der de er i dag. Den skal behandles i formannskapet tirsdag i neste uke.
Samarbeidspartiene vil be rådmannen lage en sak om prinsippene for offentlig og privat samarbeid.
– Kommunen skal spille på lag for å utvikle sentrum, og vi må være klar når toget går. Vi må se helheten for å gjøre gode prioriteringer.
Dette krever hun:
– Vi må vite når vi skal gjøre ting, ikke bare hva vi skal gjøre. Når det er fattet politiske vedtak og penger er lagt på bordet, må det snarest lages planer for gjennomføring. Vi må få rapport om framdrift i forhold til planene.
– Vi har sagt at vi skal utvikle bykjernen også i samarbeid med private aktører. De kommer med initiativ til egne prosjekter, og med prosjekter som kan gjøres i samarbeid med kommunen. Vi trenger en gjennomgang av initiativ som er tatt fra private, og hvilke utviklingsmuligheter vi har. Alt innenfor lovens krav. Hvis vi skal bruke tid på langvarige administrative og politiske prosesser, kan vi gå glipp av muligheter til å prioritere. Vi må skape forutsigbarhet for private aktører, hvis ikke mister de motet.
– Tempoet i investeringer kommer ikke til å gå ned, kanskje vil aktiviteten øke. Dessuten kan kompleksiteten i nye prosjekter bli større. Vi har mange små og store prosjekter i sentrum som involverer andre parter. Er organisasjonen rigget til å holde den framdrift og den kvalitet som befolkningen bør kunne forvente, undrer Kari-Anne Opsal.