Abdi Jamal (20) har bodd de to siste årene på Harstad mottak. Han har ikke fått lov til å gå på skole eller jobbe, kan bare noen få ord på norsk og engelsken er ikke stort bedre.
Hår kan han mye om. Han klipper og barberer en av flyktningene som takker varmt i det Harstad Tidende kommer inn i oppholdsrommet på mottaket.
– Vet du hva som skal skje når mottaket legges ned?
– Nei. Det har ikke så mye å si. Jeg er mye på mottaket fordi vi ikke får lære språk eller gå på skole. Jobbe får vi heller ikke og jeg får ikke noe svar fra UDI. Det blir nok det samme på neste mottak, sier han.
I bygget som ligger i utkanten av Harstad sentrum har beboerne ingen sterke reaksjoner på at de må flytte om tre måneder.
Les også: FRP: - En nødvendig nedleggelse
– For oss har det ikke så mye å si, men jeg har hatt det fint her, sier syreren Hussain Alfaloji (18) som har vært i Norge i snart ett år.
Når vi tar bilder blir også Nuruu Muhammed Saniyo fra Etiopia med. Han holder hendene i kors over hodet, og landsmann Jamal følger opp.
– Det symboliserer protest. Det er noe vi som tilhører oromo-folket gjør for å vise misnøye med undertrykkingen i hjemlandet, men jeg gjør det også for å protestere mot hvordan de 130 flyktningene har det på mottaket, sier Jamal.
Tenker på de ansatte
Styreleder for Harstad mottak, Tor Einar Svendsen, sier at nedleggelsen er verst for de ansatte.
– Jeg håper de får seg jobb. Mange har vært med fra starten i 2008 og har bred og god erfaring fra en utfordrende jobb, sier han.
Det er seks stillinger på mottaket, men tar man med dem som er tilknyttet voksenopplæring og annet i kommunen, vil rundt 10 stillinger bli berørt av nedleggelsen, sier han.
– Vi som jobber i bransjen vet at det er betydelig risiko involvert når man driver mottak. Mange faktorer spiller inn. Selv om det ikke blir færre flyktninger i verden, har det vært betydelig nedgang i Norge og mange andre land. Det er stort sett Hellas, Italia og Tyrkia som i dag tar hele flyktningbyrden, sier han.
Priset seg ut
Regiondirektør Bjørn Fridfeldt sier at man i kuttrunden prioriterte mottakene som ga lavest pris.
– Tidligere spilte kvalitet en større rolle. Harstad by har tatt godt mot oss, og det er leit å legge ned nå, sier Svendsen.
