Det siste som kuttes er videreutdanningen innen psykisk helsearbeid. Den ble startet ved Høgskolen i Harstad for 22 år siden. Studiet er svært populært. Ved siste opptak konkurrerte 140 studenter om de 25 plassene. Utdanningen er erstattet av master i helsefag ved UiT Tromsø. Driftsmidlene fra videreutdanningene i Harstad, er allerede overført til Tromsø.
Videreutdanning i psykisk helsearbeid ved UiT Harstad arrangerer tirsdag «Åpen dag om psykisk helse». Det markerer samtidig at studiet legges ned.
Trenger flere plasser
– Hadde vi fått bestemme skulle vi ha økt antall studieplasser til 70- 80. Det er et voksende behov for denne kompetansen ute i hele regionen. Psykisk helse og folkehelse er et satsingsområde fra regjeringen og finansieres med statlig støtte og direktiver om hva utdanningen skal inneholde, sier universitetslektor Marit Elisabeth Harr.
De ansatte forteller om etterspørsel etter denne videreutdanningen i vår region Nordre Nordland og Sør-Troms. Både sykehus, sykehjem, hjemmesykepleien, barnevern, senter for psykisk helsearbeid- og rus, skoler og NAV har behov for kompetansen. Man ønsker nærhet til lokale utfordringer.
Bekymret
Universitetslektor Harr er én av mange ansatte ved UiT Harstad som er bekymret over at nok en videreutdanning blir lagt ned, for så å overføre ressursene og opptak av studenter til Tromsø.
– Studietilbudet i Harstad er unikt
Hun synes det er trist for studentene, og for helsetjenesten i hele regionen at utdanningen nå må si takk for seg.
– Denne utdanningen handler ikke bare om psykiatri, men om å styrke helse- og folkehelse der folk bor. Føringer innen psykisk helse-feltet legger vekt på hvor viktig det er å gi hjelp nær der pasientene bor og har sitt liv. Man ønsker sterkere fagmiljø lokalt. Vi møter alle kriser på livets vei. Noen klarer seg med hjelp fra familien, andre må ha helsehjelp. Vi videreutdanner helsepersonell som skal hjelpe mennesker til å takle krisen på en god måte, sier Harr.
Videreutdanning i psykisk helsearbeid er en tverrfaglig utdanning. Studentene er sykepleiere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger. De kommer fra hele landet, men de fleste er fra Nord-Norge.
– Vi får mye positiv tilbakemelding fra dem som har studentene i praksis, fra Universitetssykehuset i Nord Norge og kommunene, sier Harr.
Fornøyde studenter
Studiet har vært opptatt av å ta inn bruker- og pårørendekompetane som en naturlig del av utdanningen i tråd med statlige føringer.
– Vi får tilbakemeldinger om at videreutdanningen har gitt studentene nyttige kunnskaper og praktisk erfaring. Jeg kjenner at jeg nå forstår mer av å kunne gi helsehjelp på en bedre måte og gi bedre hjelp, er det flere av studentene som forteller oss, sier hun.
– Løfter utdanningen til masternivå
Videreutdanningen ved campus Harstad er opptatt av å gi profesjonsutøverne ferdigheter som strekker seg utover det teoretiske og forskningsmessige. Det handler om å oppøve en faglig- og personlig kompetanse som skaper reflekterte og trygge yrkesutøvere. Ikke bare om hva man skal «gjøre», men også om hvordan man kan og skal «være» i møte med dem man skal hjelpe.
– De skal tross alt jobbe med en sårbar gruppe, og trenger kunnskap både i kropp og hjertet. Det kan være tøft å møte mennesker som sliter psykisk. Derfor må profesjonsutøverne være rustet for det, sier hun.
Videreutdanningen i psykisk helsearbeid i Hammerfest ble lagt ned etter fusjon med UiT i 2013. 1. januar 2016 fusjonerte Høgskolen i Harstad med UiT. To år senere legges videreutdanning for psykisk helse ned. I 2016 mistet campus Harstad videreutdanning i eldreomsorg.