Det var UiT Norges arktiske universitet som omtalte saken først. Da arkeologene fra Norges arktiske universitetsmuseum i vår dro til Rødskjær, var det for å gjennomføre en «ordinær» arkeologisk undersøkelse i forbindelse med Harstad kommune og Harstad Havns planer om utvikling av industriområdet på Rødskjær. I utgangspunktet var det satt av fem uker til utgravinger.
Da de fem ukene var over, ble det klart at mye arbeid gjensto for å skaffe full oversikt over funnet. Det ble derfor søkt Riksantikvaren om et tilleggsvedtak for å kunne utvide undersøkelsene med ytterligere tre uker, noe som ble godkjent.
– Vi skal drive på her til og med uke 40. Området inneholder et langt høyere antall strukturer enn antatt, og en stor andel av disse kan beskrives som komplekse. I tillegg til et stort antall stolpehull, ildsteder og svært store kokegroper, er det påvist flere produksjonsanlegg og ovner, sier prosjektleder Janne Oppvang fra Norges arktiske universitetsmuseum til nettstedet.
I nesten fem uker skal området graves opp i jakten på funn fra eldre jernalder
Stolebygde hus
Plasseringen av stolpehull og ildsteder viser at det på området har stått flere stolpebygde hus. Det gjør at arkeologene finner det sannsynlig at lokaliteten representerer et tunanlegg, eller et ringformet tun, står det på nettstedet. Tunanlegg er karakteristiske ved at de består av flere hustufter som er ordnet radiært rundt en sentral rund eller oval plass.
– Slike tunanlegg er sjeldne både i Nord-Norge og i Norge ellers, og få har blitt undersøkte gjennom moderne arkeologiske metoder, sier Oppvang.
Anlegget på Rødskjær kan omfatte så mange som 12–13 hus, hvorav fire per nå regnes som sikkert definerte.
«Husene anslås til å være 10–12 meter lange og 5–6 meter brede. Noen kan representere ulike byggefaser, hvor eldre hus ble revet og nye anlagt med en litt forskjøvet plassering», står det på nettsiden.
Fra eldre jernalder
Dateringene så langt tyder på hovedbruk av området i perioden 2–500 e.Kr. (i eldre jernalder). Men det er også både funn og dateringer som viser til bruk i senere i jernalderen.
Tunanlegg, eller ringformete tun, er i all hovedsak funnet langs kysten av Norge, fra Lista i sør til Bjarkøy i nord, ifølge Norges arktiske universitetsmuseum. På landsbasis kjenner man til totalt 31 slike anlegg, de fleste på Sørvestlandet og i Nord-Norge.
De nordnorske tunanleggene var i bruk i store deler av jernalderen fra omtrent år 200 og fram mot cirka 800. Det antas at de gikk ut av bruk da landet ble konsolidert i overherredømmer.