Harstad: 45-åringen, med kallenavnet Basse, har vært tung narkotikamisbruker. Han hevder selv at det er over 10 år siden han brukte sprøyter. Han klarte å kutte ut lasten en tid etter at hans store kjærlighet, som også var rusmisbruker, døde. Men Wiik har psykiske lidelser og går på tunge medisiner.

Selvskading

– Psykiateren sier at jeg er suicidal. Jeg er livredd for at jeg skal skade meg dramatisk når jeg blir flyttet, sier han.

I august fikk han brev fra kommunen om at han er oppsagt fra gjennomgangsleiligheten på Klubbholmen. Wiik har fått tilbud om å flytte inn i småhuset i Kanebogen.

– Mener de som bestemmer at jeg skal bo i en forvokst konteiner? Jeg lider av klaustrofobi og frykter at veggene kommer imot meg. Jeg er redd for at flyttingen skal føre til at jeg begynner med selvskading igjen, sier Basse.

45-åringen har skadet seg alvorlig, flere ganger. Den ene gangen måtte han franktes i ambulansefly til sykehuset i Tromsø for å berge livet.

– Det skjedde etter at jeg hadde vært søvnløs i flere måneder, og jeg hadde lest en løgnhistorie i Det nye testamentet, sier han.

Ble blind

Basse er kristen, han kaller seg hebreer-kristen. Han møter de fleste på gata med ordene ”Gud velsigne deg, ha en fin dag”.

– Jeg prøver å være høflig og snill. Jeg gjør heller ingen fortred, i alle fall ikke etter at jeg sluttet å være sprøytenarkoman, sier han.

5. november 2010 svelget han dop og fikk store hallusinasjoner. Han skadet seg kraftig i begge øynene.

– Jeg var blind i flere uker, men legene klarte å berge litt av synet på det ene øyet. Det er jeg evig takknemlig for. Jeg vil jo leve, sier han.

Wiik hevder at han kun drikker øl, ikke noe sterkere.

–Liker ikke vold

– Jeg vil ikke bli full og havne i klammeri med noen. Ett slag i hodet, så kan jeg miste synet. I tillegg vet jeg at Herren avskyr voldsmenn og svikere.

– Den eneste synden min er at jeg drikker litt øl, og tar en joint i ny og ne. Jeg gjør ingen fortred. Jeg er både høflig og snill, vasker og rydder og har det trivelig i leiligheten min. Her får ingen komme inn uten å ta av seg skoene. Jeg stortrives på Klubbholmen. Her er jeg i kjente og trygge omgivelser, sier han.

Men om han må flytte, så håper han å få hjelp og at noen gir han medisiner klokken 06 om morgenen.

– Jeg er engstelig og jeg sliter med så mange problemer. Jeg er lei av å bli flyttet hit og dit. Jeg trenger stabilitet i livet mitt, sier han.

– Småhuset ser fint ut, men jeg frykter at jeg vil vantrives veldig, sier han.

SMÅPENT: Kent André synes småhuset ser pent ut, men tror han får klaustrofobi av å bo der. Foto: Tore Skadal