Det må nevnes et par uheldige faktorer, vedtatt av kommunens politikere, som har vært med på å gjøre at det gikk så galt som det har gått:

Innsatsstyrt finansiering, Harstad kommune innførte, som en av få kommuner i landet dette, også i psykiatrien. Til tross for heftige protester fra fagfolk ute på enhetene, som så at dette systemet overhodet ikke passet.

Koordinerende enhet: For kommunens regnskapsansvarlige, er det sikkert fint å ha en lojal koordinerende enhet, som sitter langt unna den daglige kontakten med de som blir rammet av kuttene. Fagfolkene med mange års erfaring derimot, har opplevd seg overkjørt en rekke ganger, ikke ulik en figur fra Kjell Aukrust univers.

Hvem er jeg, som mener å ha noe å si i denne saken?

Jeg har jobbet som miljøarbeider i psykiatritjenesten siden 1993, vært tillitsvalgt siden 1997.

Jeg har vært ansatt i Harstad kommune i så mange år, at jeg som tillitsvalgt var involvert i noe som ble kalt «Omstilling 2000». Dette var en storsatsning fra kommunen, hvor vi skulle legge om kommunens driftsmodell, og helst ende på noe som ble kalt et to-ledernivå. Kort veg fra folket på «gulvet», til toppledelsen i kommunen var målet. Dette ble politisk vedtatt, og innebar at personalansvaret ble flyttet ut til hver enkelt enhetsleder.

Fra før hadde enhetslederne/distriktslederne et driftsbudsjett, som de ga tjenester ut ifra. Han/hun skulle da drifte en effektiv organisasjon, og ha mye ansvar. Om dette gikk dårlig vet jeg ikke, men ikke så lenge etterpå dukket koordinerende enhet opp. Da vingestekket vi enhets-lederne, de ble plutselig avhengig av et positivt vedtak fra koordinerende-enhet for å kunne gjennomføre tiltak de så som nødvendige.

Klubbholmen boliger:

Det har fortløpende gjennom de siste 3-4 år vært oppslag i avisen om «ståa» ved Klubbholmen Boliger.

De første årene etter initiativ av de ansatte ved Klubbholmen boliger, i det siste også med pårørende, rapport fra fylkesmann og noen av byens politikere.

Det virker som at det er i ferd med å etableres noen feilaktige«sannheter», derfor klarer jeg ikke å la være å si noe om saken.

Representanter fra de ansatte ved Klubbholmen, har friskt benyttet avisen, til å tale sin sak, gjennom flere år. Det har vært til dels kraftige personangrep, rettet mot ledelsen ved Omsorg Stangnes, som i avisen har blitt gjort personlig ansvarlig for evt fremtidige dødsfall. Som alle skjønner har slikt store personlige omkostninger. Så store, at jeg så meg nødt til å skrive mail til rådmann i HK, med en oppfordring om å gi støtte til enhetsleder offentlig.  Dette etter å ha møtt en person som var sterkt preget av de negative personangrepene.

Det har vært et forbruk av avdelingsledere ved Klubbholmen, som det ikke finnes maken til ellers i kommunen. Ut ifra oppslagene i Harstad Tidende kunne man fristes til å tenke seg at disse har vært lite kvalifiserte for jobben, men alle er erfarne avdelingsledere, som fungerer utmerket som ledere av andre avdelinger.

Klubbholmen boliger hadde oppstart i 2010. Det manglet ikke på advarsler fra fagfolk som allerede jobbet i psykiatritjenesten. Problemene som eksisterte i lignende prosjekter, eksempelvis «Ørretholmen» i Tromsø, gjorde at mange varsellamper lyste sterkt. Prosjektet virket å være drevet frem av Husbanken og Bygg og eiendom i Harstad kommune.

Psykiatriens representanter virket som «rævdiltere» og ikke pådrivere. Alle erfaringer tilsa at å bosette så mange personer med rus og psykiatridiagnoser,(ROP), 11 stk, på et lite område ville være vanskelig og konfliktfylt. Det ville fort føre til hyppig trafikk av selgere av rusmidler, og bli et samlingsted for «rusmiljøet». Til kommunens forsvar skal det sies at boligene ikke var spesielt tiltenkt personer med ROP diagnoser, men mer eller mindre tilfeldig, var det slik det ble.

De negative spådommene slo dessverre til, og en del uheldige episoder førte til at Koordinerende enhet vedtok mange vedtakstimer, det ble plutselig behov for mange ansatte, ca 23 årsverk. Ledelsen ved Omsorg Stangnes  ansatte personale i stort tempo. De holdt noe igjen, det virket noe voldsomt med 23 årsverk, så til slutt endte Klubbholmen opp med 15 årsverk.

De ansatte ønsket etter hvert å gå i en såkalt «oljeturnus», dvs vakter på 13 timers lengde, og derav færre dager på jobb, lengre friperioder. Dette trengte de dispensasjon fra arbeidstilsynet for å kunne gjøre, og det ble innvilget i to omganger, fra april 2011 til april 2012, og videre, juli 2013 til juli 2014.

Hva er sannheten om «varslerne» ved Klubbholmen?

Det var en del voldsepisoder i de første årene, en meget alvorlig mot personale, og flere mellom beboerne. Det ble gjort en del feil, bla basert på misforståelser i forhold til taushetsplikten, hvor personalet fremsto som allierte med rusmisbrukerne, mot politiet. Personalbasen ble brukt som terapeutisk område, noe som ble frarådet av andre fagfolk.

Det viste seg i ettertid, at stort sett alt av voldsepisoder mot personalet, fant sted i personalbasen. Personalgruppen ved Klubbholmen fremsto i en del sammenhenger som bedrevitende, og veldig opptatt av å ikke dele informasjon, også mot avdelinger de skulle samarbeide med.

Bokollektivet og Klubbholmen boliger samarbeidet greit frem til slutten av 2012. Det var en del negativ prating i forhold til ledelse, men muligens innenfor det som foregår på de fleste arbeidsplasser. Undertegnede stusset etter hvert over intensiteten i kritikken mot ledelsen. Med utsagn som: «Han skal bort», osv opplevdes det til tider som ubehagelig. Det virket som om personalgruppen på Klubbholmen kjente et sterkt behov for å rettferdiggjøre «oljeturnusen».

Når ledelsen i Omsorg Stangnes påpekte at nå hadde vi mistet vedtakstimer, og måtte redusere tjenesten, ble det stadig fremhevet hvor mye mer effektiv deres drift var. Tall fra ledelsen ble ikke godtatt, men etterprøvd til minste detalj. Når ledelsen kom med sine tall, hadde personalet ved Klubbholmen helt andre mer fordelaktige for dem, tall. Hva skyldtes denne sterke motivasjonen for oljeturnus? Den har utvilsomt fordeler mht at beboerne ikke trenger å forholde seg til så mange personer i løpet av en dag.

For arbeidstaker innebærer den lange arbeidsperioder og lange fritidsperioder. Men, en så sterk motivasjon, at du går i krigen for å forsvare den? Kan det være økonomi? De fleste av Klubbholmens arbeidstakere i langturnus, drev enkeltmannsforetak, hvor de jobbet så mye at enkelte tjente mer der enn i Harstad kommune. Uten at HK var informert i utgangspunktet!  Det vil jeg tro harmonerer dårlig med intensjonen i Arbeidstilsynets dispensasjon, at friperiodene brukes til lignende arbeide og ikke restitusjon?

Undertegnede følte for første gang behov for å ta avstand fra personalgruppen ved Klubbholmen når jeg fikk høre at de hadde sendt et varslingsbrev til rådmann/ordfører, som omhandlet turnuser som de mente var for generøse med bemanningen. Det er slikt som kan forekomme, men ikke noe som kvalifiserer til en varslingssak.

Naturlige varslingssaker er mer type korrupsjon, grov økonomisk utroskap osv. Det var dette langt ifra, bare turnuser som faktisk var presset frem av personer i deres egen personalgruppe, som veldig sterkt ønsket å jobbe «rød-dager». Muligens en feil, men ingen varslingssak. Det normale ville være å søke å løse slike saker på lavest mulig nivå, og er det gjort feil, så gjør vi det bedre neste gang!

Dette ble en varslingssak av tre grunner, den ene var et forsøk på å ramme enhetsleder, det andre var å være beskyttet, da «varslere» har et sterkt vern, og det tredje var å vise hvor ineffektivt ledelsen drev.(Vise oljeturnusens overlegenhet).

Denne mangelen på lojalitet mot nærmeste leder, som ble direkte rammet, i forsøket på å «ta» enhetsleder, syntes jeg var rystende. Vi var jo i utgangspunktet venner, trodde jeg. Men her var det mennesker som var villige til å bruke harde midler for å vinne frem. Her kunne det vært nevnt mange eksempler, men jeg lar det være, inntil videre.

Det første varslingsbrevet var altså egentlig ment å ramme enhetsleder ved omsorg Stangnes, men handlet om noe som var avdelingsleders ansvar. Rådmannen sendte derfor brevet til behandling av avdelingsleders nærmeste leder, enhetsleder i omsorg Stangnes.

Deretter kom varslingsbrev 2, som var et varslingsbrev om feil behandling av varslingsbrev 1. I tillegg en mengde påstander om gjengjeldelse, trusler og trakassering. Det samme i varslingsbrev 3, som ble sendt til Arbeidstilsynet.

Påstander som ikke kan ha stått særlig sterkt, da de er lagt døde i forliket som personalet ved Klubbholmen har inngått med Harstad kommune. Et forlik som kom i stand etter at personalet har brukt hundrevis av timer på å forberede en, eller egentlig, to saker mot Harstad kommune.

Sak1

De mener seg utsatt for mobbing og trakassering av Harstad kommune.

Utfall: Inngått forlik. Harstad kommune går med på å betale deler av saksomkostningene, kr 450.000, fordelt på de 7 saksøkerne.

Tekst i forliket: Det har ikke forekommet mobbing eller trakassering fra Harstad kommune.

To ansatte som har sagt opp jobben, får inntil tre års permisjon i stedet.

Sak 2

De forlanger overtidsbetaling for å ha gått i en ulovlig turnus, pga at arbeidsgiver ikke har søkt om dispensasjon hos Arbeidstilsynet for å gå 13 timers turnus. En turnus som de ansatte kjempet med nebb og klør for å beholde, og klarte det. Mye lengre enn arbeidsgiver hadde sett for seg. Og dermed ikke hadde søkt om fornyet dispensasjon for!

Så derfor saksøkes Harstad kommune, av de samme som har presset turnusen til å vare ut over det tidsrom som de hadde dispensasjon for. Moralsk, helt forkastelig! Teknisk, et krav de har god sjanse for å vinne frem med.

Utfall: Inngått forlik. Harstad kommune betaler deler av overtidskravet, kr 250000.- fordelt på de 7 saksøkerne.

Dette ville jeg sett på som et noe flaut resultat. Etter alt det bråket, og alle advokattimene. Er det dette vi har kjempet for? Hvis du tar utbetalingene fra Harstad kommune, og trekker fra saksomkostningene blir det ca null?

Ok, men vi vant jo det moralske! Eh, nei. Det står jo svart på hvitt at kommunen ikke har mobbet og trakassert! Jo, men vi fikk jo tilbake stillingene. Ja, men de hadde dere jo, helt til nylig, når dere sa opp selv?

Så jeg skjønner veldig godt behovet for saksøkere og deres advokat til å stå frem i HT og erklære at, vi vant frem! Det er noe som er uvanlig å gjøre, å gå til avisen etter at et forlik er inngått. Men i dette tilfellet skjønner jeg det..

Så var det saken som har vakt mest harme i det siste:

Det dårlige tilbudet Harstad kommune har gitt til den stakkars unge mannen som har slitt så alt for lenge. Og, ja, det må bare innrømmes. Det har ikke vært godt nok. At enhetsleder skal gjøres til løgner, for at han ikke kjenner alle detaljer ved hva vedkommende har handlet på Møteplassen, oppleves som urimelig.

Å fotfølge en person ute i samfunnet er ikke lovlig,  så det er uaktuelt. At saken ser ut til å få sin løsning er kjempebra, og noe samtlige fagpersoner/ansatte i psykiatritjenesten er glade for. Hvorfor har det tatt så lang tid? Det er ikke de ansatte på gulvet sin feil. Det er ikke avd. ledere sin feil. Det er faktisk ikke enhetsleder i omsorg Stangnes sin feil, heller.

Alle disse har fremmet forslag om å gi vedkommende et privat tilbud, basert på en tidligere suksess-historie, som alle som har jobbet i psykiatritjenesten noen år, kjenner til. Nei, det har vært en bestemmelse i Harstad kommune, om at vi skal ikke kjøpe private tjenester innen helse. På et beslutningsnivå utenfor vår enhetsleders.

Om det sitter i koordinerende enhet, hos kommuneoverlegen, kommunaldirektør, rådmann eller politikerne, vet jeg ikke. Jeg har ikke hatt adgang til de møtene hvor dette er sagt. Men jeg har sett mine ledere dra avgårde ved godt mot, og kommet tilbake med skuffelse.

Det siste som har skjedd i denne saken, er at etter  vedkommende unge mann har hatt en permisjon hjemme i Harstad, står LPPs leder frem i avisen under overskriften: Kastet til ulvene!

Det påstås at vedkommende har vært uten tilsyn store deler av døgnet! Dette er selvfølgelig ikke riktig.

Tvert imot, det var avsatt eget personale, personalbasen ved Klubbholmen var bemannet opp for anledningen, med 2 personale både på dag og aften.

I tillegg hadde tjenesten satt av en egen nattevakt, som hadde spesielt oppsyn med vedkommende  i de aktuelle dagene. I mine øyne er det en forholdsvis massiv satsning, et sterkt forsøk på å forebygge uheldige/farlige situasjoner. At LPP sin leder da velger å fremstille dette på en meget negativ måte, svekker troverdigheten til lederen, og organisasjonen hun representerer.

Kjære politikere:

Dere har vedtatt alle forutsetninger for de nedskjæringer som ledelsen ved Omsorg Stangnes har sett seg nødt til å gjennomføre. Å da stå frem og forlange at hoder skal rulle, hos de ansatte dere har arbeidsgiveransvar for, er bare dårlig!

FRP, ved Eivind Stene(Og Hanne CS) og Rødt, ved Ingrid Klein Hedlund fremstår som de absolutt verste.

Hedlund, det må kun være noen få, muligens blant dine partifeller som mener at det er en god ide å gå tilbake til det vi har forlatt, å bemanne opp Klubbholmen.

Stene, din arroganse kjenner ingen grenser, når du beskylder bygg og eiendom for ikke å ha gjort et grundig forarbeide mht «småhusene». Hadde du giddet å undersøke, ville du funnet ut at det har vært brukt år på å finne egnede tomter. Å ha et «småhus» i nærheten, må vi tåle.

Dere har vist dere oppgaven lite verdig, og bør først og fremst tenke over deres egen posisjon. Har dere muligens en flink vara-representant i skapet? Børst støvet av hen, ta dere en pause!

Til rådmann/kommunaldirektør: Ikke sitt så musestille når det stormer rundt deres mellomledere. Vær tydelige på hva som er Harstad kommunes planer, og hvorvidt de er fulgt.

Til slutt vil jeg oppfordre Harstad Tidende til å drive med journalistikk, og ikke bare være et mikrofonstativ til de som står og roper!(det samme om og om igjen) Fint at dere skal være kritiske mot makta(kommunen), men redelighet er heller ikke å forakte. Personangrep svir, også om du er enhetsleder.