Du har kanskje hørt snakk om det, eller sett arrangementet «Historiske nordnorske kvinner» suse forbi på sosiale medier? Veronica Melå, som står bak Utenfor Allfarvei Forlag, inviterte sist uke til en happening om bord på Anna Rogde.
Det var starten på hennes langsiktige prosjekt der hun har lyst til å samle historien om 60–70 nordnorske avdøde kvinner med drivkraft, i all hovedsak i perioden helt fra sagatida og fram til tida rundt 2. verdenskrig.
– Målet er at det skal komme ei bok til slutt, forhåpentlig i et format som er lett tilgjengelig for unge lesere. Men denne gangen vil jeg gi prosjektet litt tid. Jeg holdt på å drepe meg med «Omstiling»-prosjektet der jeg lagde boka på ett år, og lanserte den samtidig med eventene, forteller hun.
Og det kan nok være lurt, for hun har en voldsom datainnsamlingsperiode foran seg. En del er skrevet, men kunnskapen sirkulerer i ganske snevre kretser, som i akademia eller blant spesielt historieinteresserte. Hennes prosjekt handler om en «tabloidisering» eller folkeliggjøring, om du vil, av denne kunnskapen.
Stemmen fra nord
Skjulte historier
– Historiene ligger der, men de er ganske skjulte. Mye eksisterer bare på folkemunne så jeg har kontaktet historielag i hele landsdelen, lagt ut åte på lokale Facebook-grupper, og tar gjerne imot tips fra hele Nord-Norge, sier hun.
Hun samarbeider selvfølgelig også med Sør-Troms Museum, Museum Nord og historikere ved Universitetet med mål om å samle kulturarven vår. Og har Kulturnæringsstiftelsen og Harstad kommune på lag.
Ideen fikk hun da venninna hennes, Marta Breen, lagde boka «60 damer du skulle ha møtt. Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt.»
– Klarte du virkelig bare å finne tre damer fra Nord-Norge, spurte Veronica, og ideen var født.
Fra jordmødre til piloter
Allerede har hun kommet over historier om formidable jordmødre, som utgjorde forskjellen mellom liv og død når det skulle fødes langt ute på en gård. Hun har fordypet seg i Gidsken Jakobsen fra Narvik som var første kvinne med flysertifikat, eller «fangenes engel» Sally Olsen fra Andenes som på 1920-tallet reiste til Sør-Amerika for å gjøre humanitært arbeid for barn og innsatte.
– Har Veronica Melå blitt kvinnesakskvinne som voksen, eller hvor kommer drivkraften til å gjøre dette fra?
– Kvinnesakskvinne er et forferdelig ord, så nei. Men jeg har alltid vært feminist, og alltid jobbet i ganske tøffe mannsdominert miljø. Og så jeg har aldri vært særlig opptatt av å følge konvensjoner, mens identiteten som nordlending alltid har vært veldig viktig for meg.
Hun tror nordlendinger får god selvtillit, når folk utenfra kommer hit sier hvor fantastisk det er rundt oss. Men nordlendingers selvfølelse er kanskje litt skjør ...
– Jeg vil at de unge som vokser opp, inkludert min egen niårige datter, skal være stolte av hva kvinnene faktisk har betydd for samfunnsutviklingen her oppe. Det må være et mål å gjøre min datters identitet som nordnorsk kvinne til et solid fundament i hennes liv, sier Melå.
– Enkelte av våre historiske kvinners liv og bedrifter er allerede beskrevet gjennom artikler, bøker, radio- og tv-innslag. Likevel tror jeg at det har en voldsom kraft å samle disse historiene som en helhet. Da ser vi at sterke nordlige kvinner ikke er en sjeldenhet i vår historie. Kampen for å synliggjøre kvinners rolle i samfunnet er ikke over.
Fremmer nordnorsk litteratur og foto
– Løft kvinnehistorien
Hun har også et mål om at reiselivsaktører og andre i event-bransjen, kan benytte seg av materialet hun finner fram.
– Oftest fortelles historien herfra gjennom et knippe utvalgte menn. Jeg håper å inspirere bransjen til å bruke kvinnehistoriene, når de leter etter kulturinnslag, sier hun, og understreker at hun selv har ingen planer om å bli reiselivsaktør.
17. juni er det ny event om kvinner her i regionen, som ble brent på bålet.
– Det er veldig lite å tjene på dette. Det koster å hente foredragsholdere, og det er grenser for betalingsvilje for formidlingsarrangementer. Men jeg gjør det fordi jeg har lyst.
Og det blir flere foredrag utover høsten.