Noen ser du gatelangs, som Tromsøpalmen, andre er du kanskje ikke klar over at du har i hagen.
Noen av de mest utbredte svartelistede plantene i området som kommunen kjenner til, er blant annet Hagelupinen, Tromsøpalmen og Parklisrekne. Miljørådgiver Tyra Meininger Saudland ønsker å jobbe mer fremover for et prosjekter kommunen er med og bekjemper disse plantene i større grad.
Derfor tenker hun det bør utføres en lokal kartlegging av hvilke fremmede arter som finnes.
– Det er per nå ikke satt av penger til formålet, men dette er noe vi må prioritere etter hvert. Særlig verstingene, som Tromsøpalmen, burde det tas en mer systematisk bekjempelse av. Den gjør vi dessverre for lite med, sier Saudland.
– Det å bli kvitt dem for godt er nok en ønskedrøm, jeg tror egentlig ikke det er mulig å utrydde disse plantene helt.
Det er per nå ikke satt av penger til formålet, og politikerne må på banen skal det bli realitet.
Fortrenger norske planter
Det kan ta tid å fjerne fremmede arter fra den norske naturen. En del har fortsatt svartelistede planter i hagen som har blitt innført som hageblomster, og man må passe på at fremmede planter på egen tomt ikke sprer seg videre. En del «verstingplanter» er nå også blitt forbudt å omsette og er ikke mulig å kjøpe.
Tromsøpalmen er kanskje den mest synlige, med sine opp til tre meter lange stilker. Den ble (trolig med gode intensjoner) tatt med fra Midtøsten til Alta på 1800-tallet. Derfra spredte den seg videre.
Rebecca og naboer ber om hjelp til den svartelista planten: – Ikke vårt ansvar, sier kommunen
– Kjører du rundt i byen, ser du at vi har en del palmekolonier. Når man er klar over det, ser man dem overalt. Dette er en typisk art som sprer seg heftig langs veiene og eiendommer som ligger brakk. Den sprer seg raskt dersom den for lov, og særlig når hageavfall ikke håndteres på riktig måte og dumpes i naturen.
Lupiner og Parklisrekne er også blant plantene miljøavdelingen i kommunen får mest henvendelser om.
– Man skal ikke lenger tilbake enn til 1980-tallet, da Statens vegvesen plantet Lupiner langs veiene. Og etter krigen oppfordret staten folk til å plante Sitkagran, påpeker miljørådgiveren.
– Må til HRS
Ifølge Saudland må kommunen og private eiere jobbe parallelt skal man bli kvitt plantene.
– Inntil vi kommer så langt, er det viktig at man er bevisst på å ikke kaste hageavfall feil, sier hun.
Vær obs på at hageavfall som inneholder svartelistede planter ikke skal til Åsegarden, men må leveres på HRS som brennbart avfall, minner hun.
Tromsøpalmen sprer seg med frø (vind) og røtter. For den, ugress og andre svartelistede planter, har Harstad kommune en maskin som tar knekken på plantene med varmt vann.
– Den mest utfordrende fremmede arten i Harstad kommune er tromsøpalmen. Den sprer seg ved frø, eller ved løsrevne stengler og rotdeler. En enkelt tromsøpalme kan produsere tusenvis av spiredyktige frø, og arten sprer seg derfor lett og kan danne store bestander. Plantesaften til tromsøpalmen er dessuten giftig og kan gi stygge brannsår der den kommer i kontakt med huden sier Saudland.
For å bli kvitt tromsøpalmen anbefaler kommunen å grave opp planten med rot, dele opp rota og den ligge og tørke. Alternativt kan man over tid bli kvitt den ved å kutte den ned gjentatte ganger i løpet av en sesong for så å utarme plantens rotsystem, men det er en langdryg prosess. Kommunen anbefaler å fjerne planten tidlig på året før den frør seg.
Parkslirekne er en typisk hageplante som fortrenger mange andre norske arter. Den kom også til landet på 1800-tallet hvor den ble plantet i Nordland.
– Denne tar parkavdelingen seg av. Vi får ofte spørsmål hvor den skal leveres. Da anbefaler vi å levere til HRS. Det må være en viss temperatur på komposteringen for å drepe dem. Den må definitivt ikke kastes i naturen eller på egen eiendom.
Kan være problematisk
Andre gamle hageplanter som er svartelistet og har svært høy risiko og høy risiko, er for eksempel Rynkerose, Honningknoppurt.
Hun nevner også Hagenøkleblom. Den er ikke like høyt oppe på lista, men kan ses overalt når du først er oppmerksom på den.
– Det er også flere andre planter som er litt mindre farlige. Hagenøkleblom er for eksempel også en fremmed art i Norge, og står derfor på svartelista som «potensiell høy risiko». Den er ikke forbudt, men den kan spre seg og kan potensielt fortrenge andre arter, sier Saudland.
Sjekk Artsdatabanken på nett for full oversikt over svartelistede planter.