Saklig, ryddig og faktabasert meningsbrytning bringer harstadsamfunnet framover, og det er langt å foretrekke foran likegyldighet. For «det er fali det», som en kjent, kortklipt figur i Flåklypa ville ha sagt.

Debatten om trafikkreguleringen langs Seljestadveien er på mer enn én måte et godt eksempel på hvordan ordskiftet i Harstad skal være når det er på sitt beste. Ikke minst fordi problemstillingen ble løftet inn i det offentlige rom mens det ennå var god tid til både å høre og bli hørt.

Så tidlig som i mai i fjor kom nemlig Connect Buss AS og fagforeningene med en skriftlig bønn til Harstad kommune om å få beholde forkjørsretten når Harstadpakken står ferdig. Deretter fikk meningsutvekslingen en restart i oktober i fjor, med kommunedirektør Børge Tofts tilrådning om å gjeninnføre høyreregelen. Og i disse dager kan vi med tilfredshet notere oss at det er full fart i debatten.

Selv meldte jeg meg på med en kommentar i en tidlig fase, og da, som nå, er min klare oppfatning at Seljestadveien må forbli forkjørsvei. På det tidspunktet ble det også kjørt en meningsmåling på ht.no, der 90 prosent av over 2.000 respondenter var av samme oppfatning.

Men mange harde og myke trafikanter har kjørt, gått og syklet veistrekningen siden da, og spesielt de siste par ukene har foreldre og FAU meldt seg på med synspunkter som både skal lyttes til, og tas på høyeste alvor.

Som redaktør er jeg opptatt av at vi alle etterlever visdomsordene som er tillagt Voltaire: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det». Eller sagt på en annen måte: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg.

Dessverre registrerer vi stadig oftere forsøk på det motsatte. At uenighet får som konsekvens at mennesker blir forsøkt hindret i å mene. Det er ikke et lokaldemokrati verdig.

I et makroperspektiv er debatten om Seljestadveien for en fillesak å regne. I et lokalsamfunn som Harstad, derimot, er den åpenbart av stor betydning. Da er det også godt å se at ordskiftet, i alle fall i tradisjonelle mediekanaler, har gått for seg i sømmelige og respektfulle former. Det tjener den lokale samfunnsdebatten til stor ære.

Siste ord er ennå ikke sagt i denne saken, som til syvende og sist vil bli avgjort av veimyndighetene. Men før så skjer, er det viktig at de opplever å ha fått anledning til å si sitt, alle som har noe på hjertet. Og ikke minst at de opplever å ha blitt lyttet til.

Så kan det i lokaldemokratiets  navn være verdt å minne om at det å bli hørt, ikke nødvendigvis er det samme som å få viljen sin.