Av: Frank Einar Hansen

Kjære Edvin!

Jeg deler fullt ut din fortvilelse over det som skjer i Gaza – og i Israel. Drap av mennesker er totalt meningsløs – uansett alder. Der er vi helt enig.

Men jeg skjønner ikke helt det jeg oppfatter som en selvmotsigelse i argument-rekken din. Du skriver innledningsvis om Israels bruk av rå overmakt. Med andre ord; Israel er den store stygge djevelen i denne konflikten.

I neste avsnitt så skriver du: «som alle andre må jeg være tydelig på at jeg tar sterkt avstand fra Hamas sine angrep på sivile israelere.» Med andre ord; det finnes altså en viss logikk i Israels reaksjon – selv om det gir voldsomme konsekvenser.

Dette er en forferdelig situasjon, og bombingen av det lille området som utgjør Gaza, burde vært unngått. Jeg lider med folket.

Hamas sender 6–7000 raketter mot Israel, og Palestinas utsending i FNs sikkerhetsråd sa i sin tale til rådet at «det finne ikke noen militær løsning på konflikten.» Da spør jeg meg; er den politiske ledelse og Hamas enige om veien videre? Eller har de hver sin agenda? Antallet raketter vitner ikke om stor vilje til «ikke-militær» løsning på konflikten. Jeg vet ikke, men jeg håper at det går opp for alle involverte parter at samtaler og kompromiss er bedre enn bomber, død og djevelskap.

Jeg kjenner ikke konfliktbildet så godt, men jeg har alltid ment at okkupasjonen av Vestbredden burde ha vær unngått. Når du, Edvin, beskriver overgrepene på Vestbredden, så kjenner jeg ikke til det, i den grad du gir uttrykk for. Men jeg ser nyheter, og synes ikke at alt av «vestbreddnytt» er hyggelig informasjon.

Du skriver også at grusomhetene ikke kan bortforklares, selv om de støttes av republikanske kristne i USA. Hva republikanske kristne og tilsvarende demokratiske mener om konflikten, vet jeg lite om. (Jeg har veldig vanskelig for å tro at de aksepterer slik «dyremishandling» som du antyder.) På dette punktet er jeg usikker på om NRK og TV 2 gir helt korrekt informasjon.

Du reagerer med sinne hver gang du hører kristne mennesker som klarer å forsvare evig krig og ondskap. Slike kristne har jeg aldri møtt. Jeg vet heller ikke om du sikter til enkeltpersoner eller store grupper. I «den kristne skare» kan det være noen som tenker slik du påpeker, men de har jeg aldri møtt. Det er kanskje her som i politikken at det finnes ytterpunkter og et sentrum, og disse forstår kanskje ikke hverandres argumenter.

Men det jeg kanskje kjenner litt bedre til, er din karakteristikk av kristenfolkets holdning til konflikten, som du beskylder oss for. Så langt jeg erfarer har kristenfolket hevdet Israels rett til å eksistere. Og denne eksistensen skal skje innenfor fredelige rammer, i harmoni med sine naboer. Praktisering av vold og terror inngår ikke i det ønsket.

De kristne jeg kjenner, de ber for både Israel, sionister, palestinerne og alle som er involvert. Ja, til og med de politikere i «maktland» som prøver å bidra til fred. For det vi ber om er fred og frihet … for alle i området.

Den norske politikeren Carl Joakim Hambro (1885 – 1964) sa en gang at «Et vennskap som ikke tåler at alt blir sagt, holder ikke i det avgjørende øyeblikk.» Eller som den engelske forfatteren Owen Feltham, som døde i 1668, kun 66 år gammel sa: «Løfter kan skaffe deg venner, men det er gjerningene som pleier vennskapet og gjør at det varer.

Skal konflikten løses, må ærligheten og det å høre hverandres syn ha en sentral plass i prosessen.

Kanskje vi alle, som leser dette, i fellesskap skal be og praktisere Frans av Asissis bønn, og be om at alle som er involvert i fredsprosessen har denne med seg i arbeidet …. og i kveldsbønnen:

Herre gjør meg til redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår. La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet rår. La meg bringe tro der tvilen rår. La meg bringe sannhet der villfarelse rår. La meg bringe lys der mørket ruger. La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester! La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste. Ikke så meget å bli forstått som å forstå. Ikke så meget å bli elsket som å elske! For det er gjennom at man gir at man får. Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv. Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse! Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv! Amen