Av: Fred Jørgensen, pensjonert adjunkt med tilleggsutdanning.
En artikkel i Harstad Tidende den 04.06.23 beskriver et prøveprosjekt i Harstad kommune hvor mellomtrinnselever som sliter på skolen fra høsten av skal få sitt undervisningstilbud på Kilhus læringsarena (KLA). Denne arenaen ble startet opp i 2003 som et tilbud til ungdomsskoleelever som av ulike årsaker ikke fikk til skolehverdagen. Undertegnede var med på å skape dette tilbudet og hadde arenaen som arbeidssted til jeg ble pensjonert i 2016. Med de erfaringer og kunnskaper jeg derfor hevder å besitte, ønsker jeg å få fram hvor uklokt det såkalte pilot prosjektet kan være.
De siste årene har jeg fått med meg at problematikk med adferd, skolevegring og skolefravær har blitt større også på mellomtrinnet. Det er derfor forståelig at man ønsker å legge til rette et tilbud for enkelte elevgrupper på mellomtrinnet, men det virker ikke spesielt veloverveid å plassere dette i samme lokalitet som et innarbeidet og velfungerende tilbud på ungdomstrinnet.
At man kaller det et pilotprosjekt, er også misvisende all den tid dette har vært utprøvd andre steder i landet. Gjennom samarbeid med organisasjonen Fellesorganisasjonen for alternative skoler (nå SNU) har lærerne på KLA alltid hatt god informasjon om forsøk andre steder i landet. Forsøk med å blande disse elevgruppene med denne skoleproblematikken i felles arena blir frarådet.
Når det å gå på skole blir vanskelig
Med all respekt for skolesjef Chris Tandy, så avslører han manglende kunnskaper om emnet når han fremhever at det er god plass på KLA til dette prosjektet. Begrepet «god plass» blir direkte feil å bruke i denne sammenhengen fordi det som er av plass har vært nøkkelen til KLAs suksess. All plass utnyttes allerede til vekslende aktiviteter for flere grupper av ungdomstrinnet.
Bygningen har undervisningsrom for ca. 10 elever, formingsrom og musikkrom, begge cirka 15 kvadratmeter, grupperom 8–10 kvadratmeter, liten gymsal, kjøkken og oppholdsrom. God plass?
Vesentlige suksessfaktorer:
Stillhet, ro, trivsel og tett voksenkontakt er meget viktig i arbeidet med å få elever tilbake på skolebenken. Langvarig fravær fra både det skolefaglige og sosiale innholdet som skolen gir, gjør gjerne elever svært sårbare. Det igjen kan i mange tilfeller medføre at veien tilbake blir vanskelig. Uro kan medføre at noen aldri kommer inn døra.
Ungdomstrinnet består av 3 trinn. Disse må tidvis ha ulikt innhold i undervisningen. Da må det være rom tilgjengelig. Hva vet Tandy om Kilhus grendehus?
Ungdommene på KLA har svært ulike behov som igjen krever at lærerne har muligheter til å individualisere og differensiere skolehverdagen. Erfaringsmessig brukes dette hele tiden og krever tilgjengelige rom. Viktig for relasjonsbygging elev/lærer!
Mye av undervisningen foregår ved å ta temaer fra læreplanene opp til diskusjon rundt et felles matbord. For stor avstand i alder/modenhet kan sette en stopp for denne muligheten.
Nettavisen iHarstad hadde i slutten av april i år en kjempefin reportasje om KLA i anledning arenaens 20-årsjubileum. Denne reportasjen ga et fint bilde av flere suksessfaktorer, fremhevet av så vel elever, foreldre som lærere.
Det er tilfredsstillende å lese at lederen i Utvalget for oppvekst og kultur, en skolefaglig erfaren person som Edvin Eriksen deler de samme bekymringene som undertegnede har for om et mellomtrinnsprosjekt på KLA er ordentlig gjennomtenkt. Han har lang erfaring som lærer, som leder på PPD og som foreleser rundt om i kommuner og på UiT Harstad. Han skulle derfor være den rette til å vurdere om det planlagte «pilotprosjektet» er fornuftig å gjennomføre på KLA.
Mellomtrinnsprosjektet var i utgangspunktet planlagt gjennomført i eget bygg som senere ble funnet uegnet byggeteknisk. Jeg går ut fra at det finnes en god prosjektbeskrivelse for hvordan fysiske, pedagogiske og sosiale behov skal løses siden utvalget tydeligvis mener opplegget virker fornuftig. For undertegnede virker det mer som et sjansespill å sette et allerede velfungerende skoletilbud i fare ved å presse inn det som foreslås.