Skrevet av: partigruppene for posisjonspartiene i Harstad – Ap, Sp, SV, MDG og Rødt.

Kommunestyret har besluttet å gjennomføre et «folkemøte» for å mobilisere alle gode krefter for å motvirke ei negativ utvikling av atferdsutfordringer blant barn og unge. Avviksrapporter og informasjon fra skoleledere og lærere over hele landet beskriver en uheldig vekst av utagerende atferd og vold i skolene. Det som beskrives er ei negativ utvikling som er skadelig for skolemiljøet – både for elever og lærere. Denne situasjonen og den negative utviklinga må vi nå møte med stort alvor.  Situasjonen må møtes med hensiktsmessige tiltak – både på nasjonalt og kommunalt nivå.

Utfordringen er sammensatte – det finnes ingen enkle løsninger. Faglig personellressurser må alltid vurderes, men situasjonene krever ulike tiltak både i og utenfor skolen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har lansert tiltak mot uheldig skjermbruk i skolen. Rektorer i Harstadskolen har i media uttalt at «den utstrakte bruken av skjerm blant barn og unge er en viktig del av det komplekse bildet.

 En rektor uttaler «Vi ser at det påvirker miljøet, ikke minst når det gjelder språkbruk. Guttene driver med trash words/trash talk, som handler om at man kan si mer eller mindre det man vil, men så er det innforstått ment som «kødd». Det kan ifølge rektoren føre til at enkelte gruer seg til å gå på skolen. Frykten og de negative forventningene om å få denne språkbruken mot seg blir for mye.

«Mange tåler det, men veldig mange tåler det ikke. Det er en skummel utvikling når det unormale blir normalisert,» sier rektoren.

Dersom vi skal få bedre kontroll og styring på barna og unges skjermbruk er det helt nødvendig med et åpent og forpliktende samarbeid mellom skole og hjem.

Representanter for skolene forteller at det er blitt vanskeligere å korrigere uønsket atferd. De forteller at det er blitt vanskeligere å korrigere uønsket adferd. Elever aksepterer ikke korrigering på samme måte lenger. En del elever opponerer på skadelige måter overfor voksnes  irettesettelse. Nødvendig korrigering av atferd i skolen fører for ofte til helt uakseptabel språkbruk fra eleven.

I flere sammenhenger er det pekt  på ei uheldig utvikling i samfunnet med ei dreining fra felleskapstenkning og fellesskapsløsninger – til det som omtales som individuelle krav og løsninger. Den enkeltes rett og krav settes foran hensynet til fellesskapet. Slike holdninger meldes det også om  fra idrettslag og andre fritidstiltak. Lærere melder om tendenser til mangel på respekt for skolens og den enkelte lærers avgjørelser.

Posisjonspartiene i Harstad mener at respekten for skoleledelse og lærere må heves – både generelt i samfunnet og med tanke på foreldrenes holdninger til skolenes avgjørelser. Vi må ha tiltro til at lærere og skoleledelse har den faglige kompetansen som skal til for å ta avgjørelser om tiltak  som er til beste både for den enkelte elev – og for klasse- og skolefelleskapet. Skolens og lærernes autoritet må styrkes.

Positiv samhandling mellom hjem og skole er kanskje det aller viktigste tiltaket nå. Gjensidig respekt må løftes fram.

Ordføreren har brukt den gode og kjente formuleringen: «It takes  a village to raise a Child.» Denne formuleringen er treffende. Barn og unge påvirkes i heimen, på fritida og i barnehager og skoler.  Barn i utvikling har behov for tett oppfølging av faste, trygge voksne som stiller hensiktsmessige krav og setter faste grenser for atferd.  Tydelige forventninger, klare beskjeder og nødvendige reaksjoner på skadelig språkbruk eller annen skadelig atferd.

Gode tiltak nå handler ikke om å fordele skyld mellom alle de som skal bidra til en positiv oppvekst for barn. Når de ulike aktører opptrer med felles mål blir resultatet best. Vi håper og tror at «folkemøtet» skal bidra til det.