Av: Frank Einar Hansen

Jeg takker Frode Bygdnes for sitt svar på min påstand om at jeg tror han tar feil i forholdet krig eller forhandlinger.

Krig er noe forferdelig, og forhandlinger er nok å foretrekke. Det antyder jeg også i mitt innlegg. Men så langt jeg forsto den putinske kritikken så var det at landet var i ferd med å bli overtatt av nazister. Disse skulle fjernes for enhver pris.

Slik som spesialoperasjonen utviklet seg, så måtte disse nazistene være spredt over «hele fjøla» – sykehus, gamlehjem, skoler, ute på veien, osv. osv. For det var jo mot slike mange av angrepene ble rettet.

Spise suppe med gaffel var et bilde jeg brukte, fordi jeg, slik situasjonen er, ikke kan se at forhandlinger er beste løsningen. Putin har begått et overgrep mot Ukraina, og forhandlinger med overgripere gir vel ikke alltid det beste resultatet. At vi er uenige om det respekterer jeg.

Putin snakker om demokrati. I mine øyne representerer han et system som er milevidt fra et demokrati. Trosfrihet, politisk frihet, ytringsfrihet er noe en daglig kan få informasjon om fra Russland. Når Putin er så ekstrem at han gir en mann syv års fengsel fordi han valgte å folde sine hender og be om fred, så regner jeg med at det er forståelse for skepsis mot han.

Jeg er selvsagt for FN og sikkerhetsrådet. Men når Lavrov sitter i rådet og forteller om faren for verdensfreden, så kan jeg i øyeblikket ikke se at hans bidrag bidrar.

Bygdnes skriver at Russland ikke kan være den største faren for verdensfreden, på grunn av størrelsen på militærbudsjettet. I utgangspunktet er det vel ikke størrelsen som avgjør, men hvordan midlene brukes.

Bygdnes nevner proxykrig – altså en krig som utkjempes på vegne av en annen stat som ikke deltar i krigen. Så lenge Natos medlemsland leverer våpen, så blir de vel en del av denne krigen. Men hva er bakgrunnen for støtten? Har Putin droppet invasjonen, så tror jeg forhandlinger har vært lurt. Når jeg snakker om å spise suppe med gaffel, så var det – kanskje et dårlig bilde på at forhandlingene for Ukrainas del ikke ville være matnyttig.

Når det gjelder våpenleveransene til sine venner, så er det vel flere en Nato som har svin på skogen.

Når Bygdnes betviler min debattstil ved å nevne hans navn i innleggets heading, så var det kort og godt fordi jeg ville ha han til å svare. Det lå ingen andre motiver bak. Jeg var – og er – bare uenig med han om forhandlinger er det beste i dagens situasjon.

Det som er farlig i enhver debatt er at en kan mistenke hverandres motiver. Politisk sett står nok vi langt fra hverandre, men i tidligere debatter med Bygdes har jeg fått stor respekt for han, selv om vi ikke er enige. Og gjennom debatter lærer jeg i alle fall noe, også av de jeg er uenige med. Det er en noe av kvaliteten i det norske demokratiet.

Jeg takker for invitasjonen om å bli med i fredsbevegelsen, men de bevegelser jeg er med i gjør at jeg hver morgen og kveld ber om fred på jord. Da ber jeg også om at Putin, Lavrov og Medvedev, sammen med mange andre politikere kan forholde seg til selve Fredsfyrsten. Hans budskap tror jeg vil gi fred på jorden, og gode relasjoner mellom land og folk.

Uansett politisk ståsted: Vi kan vel enes i Voltaires utsagn «Jorden har større behov for å bli dyrket enn for å bli fuktet med blod».