Fredsinitiativ eller krigshissing?

Skrevet av: Frode Bygdnes.

Hva velger Frank Einar Hansen som tror at jeg tar feil? Jeg oppfatter at jeg kreves for svar, da må jeg både kunne svare og spørre tilbake.

Jeg vil starte med å vise til at Russland kan ikke være den største trusselen for verdensfreden. De har bare 1/10 av det militærbudsjettet USA har. USA alene bruker like mye penger som de ti neste landene på lista over militærutgifter. I tillegg har USA de andre NATO-landene. Jeg tror folk i Norge nå ser et så svekket Russland at den trusselen Hansen beskriver, er bare krigspropaganda. Faren ligger i at vår nabo i øst, i desperasjon griper til atomvåpen. Da bør vi ikke ha gitt dem for mange amerikanske baser på vår jord.

Hansen ønsker ikke at Lavrov skal få tale i sikkerhetsrådet. Har Hansen gitt opp FN? Jeg har ingen alternativer til FN, da blir det jungelens lov, det vil si den sterkeste rett der små nasjoner bare blir brikker. Men jeg er optimistisk på FN sine vegner, tross organisasjonens svakheter. Det er interessant å se på land i Afrika, Asia, Sør-Amerika som ikke følger USA, som husker USA sine herjinger i Libya, Midtøsten og ser USA sin krigshissing som pågår i Kina-havet.

Det foregår altså en geopolitisk strid som er «varm» i Ukraina. Vil Hansen se bort fra det? Vi behøver ikke å kalle den en proxy-krig, det holder å si at våpenleverandørene har vikarierende motiver. Men la oss gå til Ukraina. NATO har innrømmet at de har lært opp og levert våpen til Ukraina siden 2014. De har ikke hatt til hensikt å respektere Minsk-avtalen. De støttet kuppet på Maidan-plassen for 9 år siden.

Det oligarkiet som regjerer i Ukraina, er ikke stort likere enn oligarkiet i Russland. Faren for nasjonen Ukraina er ikke bare å avstå land i øst. De er i ferd med å selge landet i vest også. Det foregår klassekamp i Ukraina og, så vel som i vesten. Mer og mer land i vest-Ukraina privatiseres. Demokratiet innsnevres dramatisk når det for store deler av befolkningen ikke lenger får lov å prate sitt morsmål og arbeidsrettigheter fjernes.

Så jeg vil spørre Hansen om hvem som spiser suppe med gaffel? Jeg vil si at NATO-propagandaen henger ikke på greip.

Det er bra at Hansen innrømmer min rett til å si det jeg mener. Og jeg våger å si det tross det snevre ytringsrommet som er blitt i Norge etter Ukraina-krigen. I seg selv er det et vitnesbyrd på at det er en stedfortrederkrig, der Norge og NATO deltar i. Så jeg lurer på om Hansen er bevisst sitt grep om å bruke mitt navn i overskrifta, slik også professoren gjorde for ei stund siden. Det er en betenkelig debattstil. Er det for å skremme folk fra å si sin mening?

Jeg opplever å få mye muntlig støtte for mine ytringer, og jeg får oppfordringer om å skrive mer. Derfor tror jeg at mange ikke våger å motsi NATO-tilhengerne i media. Jeg har en følelse av at noen ønsker å diskutere meg fremfor Ukraina-krigen. Det kommer og fram i nettavisenes kommentarer om at jeg bør reise til Russland. Jeg kunne gjerne vært med på å føre klassekamp mot Putin, men det er her jeg kan utøve politikk for arbeiderbevegelsen. Jeg er norsk og mener at det må diskuteres hva som er norske og nordnorske interesser i stormaktsrivaliseringa. For tiden er det å dempe de globale konfliktene om både Krim, Taiwan og Svalbard. Jeg avslutter med å invitere Frank Einar Hansen med i fredsbevegelsen AIK (https://antikrigsinitistivet.no).