Av: Karin Eriksen, ordførerkandidat i Kvæfjord (SP) og Birger Holand, varaordførerkandidat i Kvæfjord (SP).

Vår region må få kraftlinjer med tilstrekkelig kapasitet og nødvendig redundans. Infrastrukturen på kraft i vår region har nå behov for økt kapasitet, økt produksjon, økt vedlikehold og nye utbygginger. Statskraft må bygge Vestsnittet til standard spenningsnivå på 420 kV.

I begynnelsen av mars deltok vi på dialogmøte om utvikling av kraftnettet i Nord – med fokus på behovet og planer i Lofoten/Vesterålen/Hålogaland. På møtet deltok Statnett og de regionale nettselskapene sammen med næringsliv, kommuner, politikere og interessenter. På møtet ble det presentert og diskutert status for tilknytningskapasitet og planer for nettutvikling.

Statnett og de regionale kraftselskapene orienterte om at de har de senere årene mottatt et stort antall henvendelser om tilknytning til kraftnettet som medfører behov for betydelige oppgraderinger av dagens nett. Nordre Nordland og Sør Troms er et av mange områder hvor interessen for tilknytning overstiger det som er mulig å knyttet til nettet på kort sikt.

Vi erfarer at dagens kraftsystem i nord er spinkelt med liten fleksibilitet. Mye av 132 kV nettet er bygget på 60 og 70 tallet, og vil ha behov for fornyelse innen 2040. Kraftsystemet har behov for økt produksjon og økt overføringskapasitet. Kapasitet for økt forbruk i Lofoten/Vesterålen og Hålogaland avhenger av flere forsterkninger.

I dag får alle tilknytningssaker utover vanlig forbruksvekst til svar at det ikke er ledig kapasitet i dagens transmisjonsnett. Det foreligger nye forbruksplaner i Lofoten/Vesterålen/Hålogaland på ca. 3500 MW med varierende modningsgrad. Det foreligger mange planer om mye nytt forbruk, men det er stor usikkerhet rundt ny produksjon. Økningen av kraftforbruket kommer som følge av den nødvendige elektrifiseringen av samfunnet samtidig som Norge er i ferd med på løfte en mengde ny kraftkrevende industri.

Energikommisjonens rapport (NOU 2023:3 Mer av alt - raskere) konkluderer og presiserer –at Norge trenger kraftutbygging gjennom mer «grønn»/fornybar energi, større og kraftigere nett og en mer effektiv bruk av energi. Hvis ikke Norge fremskynder kraftproduksjonen for å sikre fremtidig kraftforsyning, kan risikoen for knapphet (kraftunderskudd innen 2027) og ikke å nå klimamålene (redusere utslipp av CO2 og klimagass med 55 prosent innen 2030) satt av den norske regjeringen bli utfallet.

Energifaglige instanser, Statnett og NVE advarer om mulig rasjonering av strøm i fremtiden. Kraftforbruket er forventet å øke betydelig, og kapasiteten er begrenset. Prisene vil trolig fortsette å stige kraftig.

Det såkalte Vestsnittet (Harstad-Vesterålen-Andøy-Lofoten) har et grunnleggende problem med at det er svært liten kraftproduksjon i området. Den nærmeste kraftproduksjonen av noe størrelse ligger i Nordland. Ny kraftproduksjon i området vil være positivt. Det vil bidra svært positivt lokalt for å dekke opp kraftbehov da en da kan bruke «kortreist kraft».

Vi må finne løsninger som er fremtidsrettet. Det tar 10-15 år å konsesjons-behandle, prosjektere og bygge, det er lang tid fra beslutning til drift. Vårt lokalsamfunn har ikke tid til å vente så lenge. Vi vil ikke akseptere at våre innbyggere og vårt næringsliv ikke får delta i det grønne skiftet og at vi ikke får utvikle konkurransedyktig næringsliv i vår region.

Det er i dag planer om utbygging av 132 kV gjennom Kvandal-Kilbotn (-Kanstadbotn). Vi mener dette ikke er tilstrekkelig.

Vi mener at Statskraft må gjøre oppgradering av dette Vestsnittet til standard spenningsnivå på 420 kV som vil gi betydelig større overføringskapasitet i nettet.

Det vil være fordelaktig å gjøre slikt løft på de allerede planlagte nettutbygginger.  En slik løsning vil gi regionen nødvendig overføringskapasitet for fremtiden. Fortsatt er det utfordrende å få nok kraft inn i Nord Norge og vi må løse denne utfordringen. I den forbindelse vil så vil en 420kV linje gi store muligheter for fremtiden mht nettkapasitet.

Vi mener at regjeringen må effektivisere og standardisere prosessene rundt kraftutbygging. Det gjelder mer digitalisering, forenklinger, innføring av beste praksis og parallelle prosesser. Det er imidlertid viktig at tiltakene balanseres opp mot hensynet til bærekraftig utvikling, tiltakene må forankres og ha balanse mellom ulike interessenter slik at det skapes tillit til de nye prosessene.

Vi mener videre at Olje- og energidepartementet må vurdere endringer i energiloven og/eller forskrift som gir handlingsrom til å prioritere søknader om plass i strømnettet ut fra samfunnsøkonomiske kriterier og mål som utslippsreduksjon, arbeidsplasser og verdiskapning.

Olje- og energidepartementet må se på løsninger for forskuttering av anleggsbidrag for nettanlegg til industriområder som er regulert og prioritert til grønn industriell utvikling basert på fornybar energi. Når det gjelder strategisk grønn industriutvikling basert på fornybar kraft, kan det være nødvendig å innføre ordninger som gjør det mulig å være i forkant av prosjekter og investorer som man ønsker skal etablere seg.

Nord-Norge kan spille en viktig rolle i arbeidet med grønn industriutvikling. I den forbindelse kan Nord-Norge være en pilot for kraftbasert grønn industri. En slik pilot kan bidra til å se de komplekse problemstillingene vi har i kraftsystemet i sammenheng, finansiering av disse, og at vi i større grad kommer i forkant med tanke på å løse disse utfordringene.

Videre må det settes i gang tiltak for å utnytte det nettet vi allerede har.

1. Bruk av teknologi

Ved å bruke batteriløsninger eller annen lignende teknologi vil en kunne fjerne topper på den måte at batteriene vil bidra til å levere inn effekt i nettet i topplastperioder som ofte er kortere av varighet. Noranett har som eksempel et Enova prosjekt i Vestbygda for å se på denne type problemstilling.

2. Tariffering og fleksibilitetsmarkeder

Tariffere nettleie på en slik måte at forbrukere gis incentiv til å flate ut forbruket å ikke skape topper. Forbrukere må gis økonomiske incentiv til å unngå høyt forbruk i høylastperioder. Noranett er del av et EU prosjekt kalt GIFT prosjektet som ser på dette.

3. Tilkopling på «vilkår»

Tilkopling på «vilkår» er relativt nytt og noe en har åpnet for ganske så nylig. Nettselskapene må her ha dialog med kundene og tekniske løsninger for å redusere effekt/kople fra kunder i topplasttimer for de kunder som har mulighet for en slik løsning.

På dette feltet er det forventet at det kommer mye nytt i tiden fremover, da en da kan utnytte mer av den ubenyttede kapasiteten i allerede eksisterende nett. Slike løsninger kan kombineres med batteriløsninger og flyttbare aggregater m.m. Hvis en i perioder kan «tåle» lavere redundans så kan en belaste nettet betydelig mer.