De blir offer for myndighetenes forunderlige evne til å forandre. De sliter med psykiske problemer, og blir i altfor stor grad «offer» før løsninger som nødvendigvis ikke blir bedre enn de eksisterende.

Et slikt tilfelle er Fact-tilbudet i Harstad. Det skal legges ned, og erstattes av noe som pr. i dag ingen vet hva er. Det bidrar til at det i dag er mange fortvilte mennesker, som mister et tilbud.

Ifølge mediene synes psykiatriske sykehus å være fylt opp av personer som har både rus- og psykiatrisk diagnose. Det gjør at de som bare har psykiatriske diagnoser blir skviset ut. De blir nærmest hjelpeløse, og i stor grad avhengig av det som kan tilbys innen sin kommunes grenser, og det er ikke alltid godt nok. Slik kan en tolke diverse innlegg i mediene.

Som på andre områder blir det vel også her tenkt på de økonomiske rammer som tilbudet krever. Helsedepartementets statssekretær sier at de fleste som har en psykiatrisk lidelse får hjelp. Det er flott, men «de aller fleste» er ikke 100 prosent. Det vil si at noen faller utenfor.

De endringene som nå skjer i Harstad synes å være uheldig, og sett fra sidelinjen blir det vanskelig å skjønne hva som er den egentlige årsaken til opphør av prosjektet. Det sies at det er vanskelig å erstatte psykiateren – som har sagt opp sin stilling. I tillegg har Statsforvalteren stoppet prosjektmidlene til Fact Harstad. Er prosjektmidlene avhengig av at psykiater er med?

Når Statsforvalteren bidrar til nedleggelse i Harstad, er det merkelig at samme forvalter bidrar til å opprette et tilbud i Indre Troms. At en slikt tilbud opprettes må vel være fordi Statsforvalteren ser nødvendigheten av tilbudets eksistens. Derfor er det grunn til å gjenta spørsmålet; Hvorfor stoppes prosjektmidlene til Harstad? Det kan neppe være på grunn av trange økonomiske rammer. For er det noe mor Norge har mer enn nok av så er det penger.

Det oppstår flere paradokser i denne saken: Storting og regjering har sagt at det skal satses skikkelig på psykiatrisk omsorg. Samtidig som det skal satses så blir altså noe (Fact) nedlagt. Dette kan tyde på at de gode ordene ikke følges opp av handling – blant annet økonomisk støtte.

Regjeringen Stoltenberg skapte i sin tid Samhandlingsreformen. Ordet i seg selv oser av harmoni, og så langt jeg har forstått hensikten så er det «å skape en gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andre fagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten med «handle sammen» er å sikre flyt i arbeidsprosessene slik at pasienter og pårørende opplever sammenheng i tjenester og tiltak»

Sett i lys av disse flotte formuleringene dukker det opp flere spørsmål om Fact. Er det dårlige arbeidsvilkår? Er det for lav lønn, eller andre forhold som ikke er blitt kjent. Med mitt lille kjennskap til Fact, så har det fungert veldig bra, og når brukere ser lysning i sitt mørke, så har tydeligvis Fact en misjon.

Det er trist å møte mennesker som sliter psykisk. Det er enda tristere at en som privatperson ikke helt vet hva vi kan hjelpe med. Da er fagfolkene viktig. Derfor er det ekstremt trist at et godt tilbud legges ned – uten at brukerne helt forstår hvorfor. Tenk hvor frustrerende det er for de brukerne som så lyset i tunnelen, men plutselig fikk beskjed om at Fact legges ned. De så nok for seg at den psykiske mørketiden var i ferd med å endre seg til en nordnorsk sommerdag – hvor lyset er til stede døgnet rundt. Men kunnskap om nedleggelse av Fact gjorde nok at sinnets mørketid kom fort tilbake.

Hvis jeg er riktig informert, så jobber Harstad kommune med et tilbud som skal ivareta pasientenes behandlingstilbud. Men hvis tilbudet er uten psykiater, så er det neppe fullgodt. Det skjønner en når en ser psykiaterens betydning for dem som nå legges ned. For å lage et maritimt bilde: Mannskapet i båten kan være utrolig dyktig, men hvis kapteinen – psykiateren – mangler, er det uheldig.

Jeg håper inderlig at det fra myndighetens side ikke går prestisje i denne saken. Situasjonen er særdeles vanskelig for brukerne, men også for dem som skal levere tjenestene og omsorgen. Nedleggelsen vil være mer enn uheldig.

Gjennom aktivt arbeid overfor Statsforvalteren, og i samarbeid med denne, må Harstad kommune og øvrige impliserte parter, gjøre hva som er mulig for å få Fact på fote igjen. Dette handler om mange av våre medmennesker som sliter.

Noe annet vil være langt mer enn trist. Slagordet til Harstad kommune forplikter. «Attraktiv hele livet» Det må også gjelde for dem som er rammet av psykisk sykdom.