Skrevet av: Gerd B. Salen, Cand.polit, /spesialpedagog, Borkenes.

Norsk skole er en solid institusjon der mye er bra, men det betyr ikke at det ikke er flere forhold som kan bli bedre. Mine refleksjoner her handler om hvordan skolen, foresatte og elever sammen kan forhindre utenforskap og manglende samfunnstilhørighet.

Det er viktig at skolen stadig settes under debatt, ikke for debattens skyld, men for å få konstruktive vurderinger av tilstanden i skolen.

Det er naturlig å spørre: Hvorfor er skolene så forskjellige – både innad i kommunene og på nasjonalt plan? Det er et tankekors.

Det er et overordnet prinsipp i norsk skolelovgivning at vi skal ha en god fellesskole hvor alle elevene møtes med inkludering og forventninger om et best mulig læringsresultat.

Skole-hjemsamarbeid

Ifølge norsk lov er det foreldrene som har hovedansvaret for barnas utdanning. Skolen kan derfor forvente at foreldrene følger opp barna og legger forholdene til rette for at barna skal kunne utnytte sine forutsetninger best mulig. Skolen på sin side har informasjonsplikt overfor hjemmene og skal informere om:

  • Elevens læringsutbytte, måloppnåelse og mestring.

  • Elevens trivsel og sosiale fungering.

  • Elevens rett til å bruke hjelpemidler f. eks. dyslektikere - og rett til lengre tid ved prøver, tentamener og eksamener.

  • Elevens rett til en sakkyndig uttalelse.

  • Elevens rett til et godt arbeidsmiljø jf. kap 9a i opplæringsloven.

  • Mulighet for å melde klage til statsforvalteren.

Ny opplæringslov står nå på trappene. Den nye loven med forskrifter skal etter planen bli innført fra skolestart 2024. Inntil ny lov er innført, gjelder fremdeles opplæringsloven av 1998 med forskrifter.

Ord og planverk

Planer kan lett bli til tomme ord og dertil liggende i en skuff. Det trengs ressurser til for å implementere nye planer. Det er skolens ansatte som skal sette planene ut i livet, og da trengs det gode fagfolk og gjerne flere typer profesjoner. Da er det et tankekors at man ifølge forskning stadig overlater en større andel av spesialundervisningen til ufaglærte assistenter.

Tidlig innsats er det stikk motsatte av en «vent å se holdning», der eleven må mislykkes mange ganger og kanskje flere år før tiltak settes inn. Tidlig innsats betyr et godt pedagogisk tilbud fra tidlig småbarnsalder, at barnehager og skoler setter inn tiltak umiddelbart når utfordringer avdekkes. Tiltak kan være å tilrettelegge innenfor det ordinære tilbudet eller ved å sette inn særskilte tiltak.

Tilpassa opplæring handler om skolens arbeid for at elevene skal få best mulig utbytte av opplæringa. I opplæringsloven § 1-3 står det at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningen hos den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten

Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge med varierte vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter slik at alle får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

I forslaget til ny opplæringslov utgår begrepet tilpasset opplæring. Det erstattes av begrepet universell opplæring.

Retten til spesialundervisning

«Siden 1998 har spesialundervisning vært en individuell rettighet innlemmet i opplæringslovens paragraf 5.1.».

Når en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av den tilpassa opplæringa og flere innfallsvinkler er prøvd, skal skolen informere heimen om dette. Sammen skal de bli enige om veien videre. Det kan være å søke bistand hos pp-tjenesten og be om utredning/sakkyndig vurdering.

Spesialundervisningen skal tilpasses den aktuelle eleven, og det skal lages en individuell opplæringsplan (IOP) basert på en sakkyndig vurdering. I forslaget til ny opplæringslov utgår begrepet spesialundervisning. Det erstattes av begrepet individuell tilrettelegging. Det er å håpe at denne individuelle tilrettelegginga i størst mulig grad vil finne sted i tilknytning til nærskolen, og ikke i spesialskoler eller såkalte forsterka skoler. For noen elever kan det fungere, men for andre blir det helt feil.

PP-tjenesten

Den nye opplæringsloven foreslår en utvidelse av mandatet til den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten), slik at tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot den enkelte med «særlege behov», men i større grad også mot universell opplæring, nettopp for å gjøre denne best mulig for alle. Det må bety større tilstedeværelse ved skolene og mer veiledning rundt en best mulig universell opplæring.

Nærskole, forsterka skole eller spesialskole

Elever som mottar spesialundervisning kan i utgangspunktet være i en sårbar posisjon til å oppleve stigmatisering og lav selvfølelse. Ved å skape et inkluderende miljø i nærskolen hvor man løfter, hjelper og støtter opp om hverandre uavhengig av forutsetninger, vil en kunne skape et læringsmiljø hvor elevene opplever trygghet, trivsel og læring.

For noen elever vil en forsterka skole med ressurser til undervisning etter IOP være et godt tilbud. Gitt at dette er noe elevene og foreldrene opplever som en god løsning. Hva som er forskjellen på spesialskole og det å opprette en forsterka skole, vet jeg ikke. Kanskje det må forskes mer på dette? Forsterka grupper i tilknytning til nærskolen er et vanlig tiltak.

Som et apropos kan det nevnes at artisten Marcus K.M. Mosele, alias Kamelen, var gjest på NRK hos Lindmo 20.01. 2023. Han har ADHD og ble tatt ut av nærskolen og satt i det han selv kalte «Problembarnskole». Det var barn og unge med ulike vansker som var plassert på en og samme skole. Han opplevde det svært utrygt og mente at han ikke hadde det bra der.

Sakkyndig vurdering

I den gamle opplæringslovens § 5-4 framgår det at eleven har en rett til utredning og sakkyndig vurdering, nettopp for at opplæringa skal bli individuelt tilrettelagt.

I gjeldende bestemmelse står det og at tilbudet om spesialundervisning «så langt som råd er» skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og at det skal legges stor vekt på deres syn. I den nye loven er «så langt som råd er» byttet ut med «i samråd med». Jeg opplever dette som vagt og uklart i den nye loven. Det kan nevnes at bl.a. Dysleksi Norge og ADHD Norge er redd for at dette vil gå utover rettssikkerheten til elevene.

Mobbing

Utdanningsdirektoratet (Udir) gjennomfører årlig en elevundersøkelse der elevene får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. I flere år har denne undersøkelsen vist positive tendenser over hele landet.

Nylig ble resultatet for siste elevundersøkelsen kjent, og den viser at andelen elever som opplever mobbing økte på alle trinn fra 2021 til 2022. Her er det nødvendig med kontinuerlig forebyggende arbeid, om skolen skal være god for alle. Skolen kan ikke makte dette verdiarbeidet alene. Det er absolutt et foreldreansvar å bidra til at deres barn ikke er en mobber!!

Nøkkelferdigheter

Er det er en motsetning mellom å tilrettelegge for gode lese- og skriveferdigheter og elevenes trivsel i skolen? Nei, min erfaring er tvert imot. Elever som sliter med lesing og skriving vil mistrives. Får de derimot adekvat hjelp tidlig, vil de oppleve gleden med å mestre og utvikle lærelyst. Det er gjerne de som ikke får hjelp som misliker skolen. Forskning har vist at mange av elevene som faller fra i videregående skole ikke føler seg sett og/eller de har for dårlige skriftspråklige ferdigheter. Dessverre er det elever som ikke får konstatert at de har dysleksi før i ungdomsskolen eller vgs. Det er slett ikke bra. De går glipp av hjelpemidler og blir hengende etter i flere fag. Hva gjør det med selvbilde, trivsel og mulighet for læring? Lesing er som kjent nøkkelen til læring.

Suksesshistorien «Dysleksivennlig skole» er et konsept for kompetanseheving i skolene der visse kriterier legges til grunn for å kunne sertifiseres som en Dysleksivennlig skole. Ettersom Dysleksivennlige skoler jobber systematisk med å sørge for at ingen elever faller av, er dette gode skoler for alle.

I denne forbindelse vil jeg vise til «Dysleksihåndboka for lærere» av Åsne Midtbø Aas. (Universitetsforlaget, 2021). Boka beskriver på en glimrende måte hva som kjennetegner gode skoler og hvordan man omsetter dette i praktisk pedagogisk arbeid. Enkelt kan det sies at det som er en god skole for dyslektikere, også er en god skole for øvrige elever. Boka anbefales til lærere, lærerstudenter, foreldre og politikere som er interessert i skolen.

Den gode fellesskolen vedtas ikke, den skapes ved bevisst og systematisk innsats.