Av: Hannah Parschat, Randi Nymo, Ayah Aby Ghoush, Palestinakomiteen Hålogaland

8. mars markeres den internasjonale kvinnedagen verden over. I den anledning har FN's generalsekretær António Guterres gått ut med et dystert anslag: Med dagens situasjon er likestilling 300 år unna - og på mange områder forverres situasjonen til kvinner, og rettigheter som gradvis har blitt kjempet fram de siste tiårene. .

I den anledning ønsker Palestinakomiteen Hålogaland å rette søkelyset på palestinske kvinners situasjon i 2023. Året 2022 ble det dødeligste året for palestinere på over 18 år. Israel har trappet opp angrepene på den palestinske befolkningen, og intensivert de folkerettsstridige okkupasjonene av suverent palestinsk land. Amnesty International publiserte i 2022 en omfattende rapport som blant annet beskriver Israels systematiske praktisering av apartheid og alvorlige menneskerettighetsbrudd mot palestinerne.

Og det internasjonale samfunnet - Norge inkludert - har reagert med tomme advarsler og bagatellisering av Israels overgrep og okkupasjon, samtidig som handel og samarbeid med Israel har fortsatt upåvirket. Hvor er fordømmelsen, hvor er sanksjonene? Det internasjonale samfunnet overser og legitimerer i dag Israels menneskerettighetsbrudd og folkerettsstridige okkupasjon av Palestina!

Kvinner er i en ekstraordinær situasjon i denne sammenhengen. I lys av Israels overgrep og internasjonal delaktighet blir kvinner særlig utsatt og sårbare. Mange palestinske kvinner har en viktig og sentral rolle som omsorgspersoner. Israels utkastinger og ødelegginger av palestinske hjem umuliggjør denne rollen, og setter palestinske kvinner under et enormt press.

Det er liten yrkesaktivitet blant palestinske kvinner i dag. Men slik har det ikke alltid vært. Før okkupasjonen spilte kvinner i mange deler av Palestina viktige roller både i lokal og regional handel, og genererte inntekt for seg selv og familien. Med Israels kontroller og restriksjoner på palestinernes mobilitet, har kvinner mistet denne muligheten, og er tvunget til å støtte seg på mannens inntekt.

Siden 1948 er halvparten av den palestinske befolkningen internasjonalt fordrevet, og en stor andel bor i flyktningleirer i naboland. Tre generasjoner palestinere har altså vokst opp, og levd hele livet, i flyktningleirer. Livene til både kvinner og menn er kraftig innskrenket, men for kvinner byr flyktningleirene på ekstraordinære utfordringer. Gitt den ekstraordinære situasjonen til Palestina og palestinere siden 1948, så FN seg nødt til å opprette et eget flyktningorgan, UNRWA, kun for palestinske flyktninger.

Underfinansiering og neglisjering har ført til at behovene til kvinnelige palestinske flyktninger har gått nærmest totalt under radaren. Det lille av programmer og engasjement for kvinner, har vært preget av stereotypiske, gammeldagse europeiske kvinneroller: Kvinner har lært å sy og brodere, kvinner har lært renhold i huset, barnepass, og hygiene, og indoktrineres nærmest til å bli "gode koner, mødre, og husholdersker", i stedet for å anerkjenne og bygge videre på de økonomiske og samfunnsmessige rollene palestinske kvinner hadde før Nakba (katastrofen) i 1948. Kvinner har i liten grad fått tilgang til yrkesrettet utdanning, og dermed ikke fått tilgang til yrkeslivet.

8. Mars er en god dag for å belyse de ødeleggende effektene som Israels okkupasjon, apartheid og aggresjoner har på palestinske kvinner. Det er også en god dag for å løfte frem de palestinske kvinnene som er fordrevet i dag, og som venter på å vende tilbake til hjemlandet Palestina. Solidaritet med palestinske kvinner, nei til Israels okkupasjon, apartheid, og menneskerettighetsbrudd!