Det forteller administrerende direktør Tor Ingebrigtsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Dagens bygg er godt vedlikeholdt til å være 40 år. Men vi er ser det begynner å bli slitt. Derfor jobbes det med en strukturert utviklingsplan for hele bygningsmassen i Unn, sier han.
Etter planen skal denne være ferdig i løpet av 2018. Den kan enten konkludere med total renovering eller nybygg.
– Det vil bli lagt fram en detaljert arealplan. Uansett vil et nybygg i Harstad være langt fram i tid. I 2019 starter byggingen i Narvik til en milliard. Også psykiatrien i Tromsø står foran Harstad. Deres bygningsmasse er mye verre. Det betyr at bygget i Harstad må gjennom store utbedringer i flere år, uansett hva man kommer fram til, sier han.
Ingebrigtsen er enig i at huset på Kaarbøjordet ikke er bygd for dagens drift.
– Vi er i en helt annen tid enn for 40 år siden. Men vi skal sørge for at de ansatte fortsatt skal ha gode arbeidsforhold.
Plass til å bygge nytt
Unn har fått laget grovskisser som viser at det er plass til å bygge nytt på dagens tomt, men også at det er plass for utvidelser.
– Blir det vedtatt nytt bygg, slipper vi å bruke tid på tomtevalg, sier han.
Ingebrigtsen har vært helseforetakets direktør i 10 år. Han forteller om en intens periode med mange store prosesser som har vært krevende og som har skapt debatt.
– Det har skapt diskusjon som har bidratt til forbedringer til beste for pasientene. Personlig synes jeg det har ikke vært de store motsetningene, noe som ikke har skapt spesielt mye støy, sier han.
Han tenker spesielt på store utbygginger i Tromsø, planen om nytt sykehus i Narvik og omstruktureringen til klinikker.
– I dag er det bred enighet om at endringene var nødvendig. Nasjonale føringer har vært tydelige på at sykehusene i samme helseforetak skal jobbe som et team. Det har vært, og er fortsatt i gang, en prosess for å finne ut hvilke arbeidsoppgaver det enkelte sykehus i Unn-systemet skal utføre. Det er allerede bestemt at behovet for økning i antall hofte- og kneproteser i hovedsak skal håndteres i Narvik.
Føler seg vingeklippet
Han forteller at i Harstad er kirurgene kritiske til at de ikke får operere nok mange pasienter, mens ledelsen får kritikk fra kirurgene i Tromsø at de ikke får utdanne nye kirurger i Tromsø. Kirurgene i Tromsø føler seg vingeklippet.
– Mange kirurger i Tromsø som er under utdanning bruker mye tid i Harstad for å få tilstrekkelig antall operasjonen, sier han.
Han er veldig klar på at sentraliseringen av arbeidsoppgaver er stoppet.
– Det totalt antall pasienter til Harstad er økende, sier han.
I sommer var det mye styr rundt frykten for at Palliativ enhet skulle legges ned i Harstad. Dette avviser Ingebrigtsen og viser til at det hele bunnet i en misforståelse.
– Det har aldri fra ledelsens side vært meningen å legge ned denne virksomheten. Det ble satt i gang en prosess om organisering, som ble oppfattet som nedleggelse. Det stemmer ikke. Kreftpasienter som trenger lindrende behandling skal fortsatt få det i Harstad, forsikrer direktøren.
I dag er det lange ventetider på enkelte inngrep. Ventetid på operasjon av brokk er halvannet år og operasjon av gallestein er ett år.
Legene sier de må prioritere pasienter på venteliste og i kreftbehandlingen har de noe som heter pakkeforløp, som også må prioriteres. Andre lidelser blir da satt på vent. Dette til tross for at kirurgen har ledig kapasitet, men mangler penger,
– Det er ikke greit med lange ventelister. Det er fortsatt rom for å effektivisere kirurgisk klinikk på Unn. Uten å kommentere de konkrete eksemplene, kan jeg på generelt grunnlag si at det er et overforbruk på enkelte kirurgiske inngrep. Det er et faglederansvar å sørge for at pasienter som ikke har nytte av en operasjon får avslag, sier han.
Leger Harstad Tidende har snakket med sier de stiller seg uforstående til de store utbyggingene i Tromsø, samtidig som medisin og kirurgen i Harstad går med store underskudd. De mener pasientbehandling skal prioriteres.
– Jeg har kun oversikt på klinikknivå (alle tre sykehusene), og medisin går ikke med underdekning. Kirurgisk avdeling i Harstad går med store underskudd og senest i dag (fredag) hadde jeg et møte med lederen, Niels Krum-Hansen. Han hadde med store regneark og viste ned i miste detalj hva pengene går til. Vi kommer til å sette i gang en særskilt gjennomgang av klinikken. Jeg har bedt klinikksjefen om en rapport, sier direktøren.
Les også disse sakene om sykehusbyggets 40 år
Han hadde den første vakten 15. januar 1977
Kampen mot døden er del av intensivsykepleiernes hverdag
- Nå er sykehuset nedslitt: Overlegene krever nytt bygg
UNN-direktøren: Glem nytt sykehus - nå
Etter 45 år som sykepleier takker Solveig Eliassen Borch for seg