Dette sier politibetjent Marius Bergen. Når han reiser rundt på skolene for å møte foreldre og elever, er det tydelig at de voksne ikke vet hva barna holder på med i den digitale verdenen.

– Foreldre bør ha kontroll på mobilbruken. Der har de et eget liv med venner og fremmede personer, sier han.

For at de voksne skal ha oversikt, må de sette seg inn i programmene barna bruker. Foreldre må vite hvem barna kommuniserer med, hva som sies og hvilke bilder som deles.

– Barn har rett til privatliv, men når man har gitt barnet tilgang til en smarttelefon, så må foreldre være til stede ved telefonen. Det har man som foreldre anledning til. Dette på grunn av manglende modenhet og sosial kompetanse i det digitale livet.

Som å forlate huset

Hvis man ikke sjekker telefonen, er det som å la en 13-åring få kjæresten eller en helt ny venn på besøk, og så forlate huset uten å vite forutsetningene for møtet, sier Bergan.

Les også: Datatilsynet: - Barna må læres opp tidlig

– Man må være til stede og hjelpe dem til å håndtere det digitale livet. Det er viktig at en slik kontroll og oppfølging er basert på tillit og åpenhet. Man må ikke gå i fellen og begynne med skjulte kontroller.

– Det er også viktig å legge til rette for at barna ikke skal være tilgjengelige hele tiden. De trenger ikke å ha telefonen med seg på soverommet, på badet eller når de skal gjøre lekser.

Bergan understreker at det er 13 års aldersgrense for å ha programmer som Snapchat, Instagram og Facebook. Tøyer man på disse reglene, tøyer man kanskje også på grensen for alkohol senere i ungdomstiden. Man risikerer at barna mister respekt for reglene, sier Bergan.

Ser ikke konsekvensene

Når Bergan besøker skolene for å snakke om problemstillingen, blir han overrasket over tilbakemeldingene fra elevene.

– Det er den som tar bilde av seg selv, som får skylden. De unge ser ikke konsekvensen av å dele det videre.

Bergan mener bildedelingen, som virker å ramme flere jenter enn gutter, gjenspeiler en problemstilling i samfunnet generelt.

– Hvis en kvinne er lettkledd så har man «lov til å tafse». Og hvis en kvinne har drukket mye, så kan kroppen hennes utnyttes av venner eller kjente, sier han.

I chattegrupper i Instagram og Snapchat ser politiet også eksempler på mobbing.

– Der har vi oppdaget både drapstrusler og hatmeldinger som «du er fette stygg». Barna bortforklarer det som humor, men det er ikke alle som oppfatter det slik.

– Hvis det oppleves som mobbing, så er det mobbing. Slike meldinger kan få tragiske utfall, sier Bergan.

Les også: Delte nakenbilde av 13-åring

Gjelder alle kjønn

Det er ikke bare jenter som deler bilder av seg selv, sier betjenten.

– Det handler om å gi og ta. Barn er ikke modne nok til å skjønne at dette kan bære galt av sted. Først deler man litt av overkroppen eller en bh-stropp. Så viser man mer av kroppen og kanskje grovere bilder, sier han.

I politiets øyne regnes nakenbilder av barn under 18 år som overgrepsmateriale.

– Dette er ikke noe man skal spre videre eller inneha.

Før gjorde politiet sin innsats for nettvett fra 9. klassetrinn.

– Nå ser vi at barn helt ned til 11-årsalderen sprer nakenbilder av seg selv. Jeg besøker nå 7. klassetrinn.

Foreldre, skoler, helsetjenesten og politiet må dra lasset sammen for å sikre at barn takler livet på digitale plattformer, sier han.

Hadde møte i konfliktrådet

Gutten som delte bildet av 13-åringen har nå møtt jenta i Konfliktrådet i Harstad. Møtet var nyttig, sier foreldrene.

– Det var greit å møtes for å få avsluttet saken. Man kan ikke gi straff til barn under 15. Men for gutten ble det nok oppfattet som det, sier foreldrene til den 13 år gamle jenta.

To meglere var involvert da jenta og gutten fikk sitte på hver sin side av et bord sammen med foreldrene.

– Man får sagt det man mener til hverandre. Det var bra for begge parter. Dagen etter sa læreren at spenningen i klasserommet hadde lagt seg. Vår datter spiste bra og fikk endelig en god natts søvn. Brodden ble tatt av saken.

Bildet eksisterer

Men bildet av en naken 13-åring er fremdeles på mange mobiltelefoner der ute.

– Dette er en ulykkelig sak. Det er også fortvilende å se at noen foreldre ikke tar dette på alvor.

– De tror at dette skjer aldri deres barn. Det er naivt. Vil man ta sjansen på at sin sønn eller datter får en psykisk knekk?

– Vi hadde aldri trodd at vår datter ville ende opp i en slik situasjon. Hun er pliktoppfyllende, aktiv med idrett, sosial og skoleflink. Dette illustrerer at barna ikke er modne. De lever i nuet og klarer ikke se konsekvensene av hurtige valg i kjappe medier som Snapchat, sier pappa.

Slapper for mye av

Han tror at det er lett å bli for avslappet etter at barna er på netthetskurs på skolen. Man tror de har lært.

– Vi har også snakket mye om nettvett hjemme. Men dette må man følge opp hele tiden. La det være en naturlig del av hverdagen. Man må ikke bare spørre «hva har skjedd på skolen?», men også «hva har skjedd i dag på Snapchat?».

– Foresatte må sette seg ned sammen med barnet og se på meldinger og bilder. De trenger veiledning i det digitale landskapet for å vite hvordan de skal agere og reagere.

– Hvis dette forblir et landskap uten voksenkorreks, kan det fort gå helt galt.