Det mener senior kommunikasjonsrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet.
Flere sosiale medier har i dag 13 års aldersgrense. Fra da kan barn lage egen Snapchat-, Facebook- eller Instagramkonto.
– Det er imidlertid viktig å huske at selv om barna er gamle nok, så får de ikke plutselig kunnskap om nettvett og personvern. Foreldrene har et ansvar for hva som skjer. Man setter ikke barna ut i skogen og forlater dem uten hjelpemidler, råd eller hjelp. På samme måte er det i den digitale verden. Barna trenger hjelp til digital kompetanse og dømmekraft, sier Skåltveit.
Les også: Delte nakenbilde av 13-åring
Skolen har en fordel
Hun er klar over at mange foreldre føler seg hjelpeløs stått overfor de digitale verktøy som er blitt en del av barnas hverdag.
– Skolen har en fordel; der kan det settes sammen grupper hvor man diskuterer med barna hvordan man bør oppføre seg på nett – hva som er lov og ikke, og hvilke rettigheter man har. Den praten bør allerede begynne når barna får verktøyene mellom hendene. Så tidlig som mulig – og så hele veien videre. Samtidig må foreldrene følge opp og snakke med barna og guide dem. Men vi oppfordrer ikke å gå inn å kontrollere; med mindre man har mistanke om straffbare forhold.
Dubestemmer.no
Datatilsynet har sammen med Senter for IKT i utdanningen laget en nettside om personvern, nettvett og digital dømmekraft, og har anbefalt skolene å ta den i bruk fra tidlig alder.
– Hvis skolen ikke snakker med elevene om digital dømmekraft, er de ikke sitt ansvar bevisst. De kan være med på å forhindre slike episoder som i Harstad. Man kan ikke lenger skille det som skjer på den private arenaen fra det som skjer i skoletiden, og også skolene må ta dette inn over seg og arbeide forebyggende.
Les også: Politiet: - Foreldrene vet ikke hva barna gjør
Må følge opp
Hennes erfaring er at det fungerer best når skolen har et bevisst forhold til digital kompetanse og vurderingsevne – og tar det litt etter litt gjennom hele skolegangen; fra grunnleggende nivå. Å ha en kampanje – eller skippertak – i ny og ne har ikke samme virkning.
– Har ikke barna kunnskap nok, så ser de ikke konsekvensene av sine handlinger. Uten kunnskap kan de unge heller ikke nyttiggjøre seg de rettighetene de faktisk har. Uten at jeg kjenner saken fra Harstad konkret, er det mange slik eksempler å ta av, der man kanskje kunne unngått dette ved at de unge hadde fått god nok opplæring. Det kan ikke være slik at det må skje noe galt før skolen eller foreldre tar ansvar.
Etikk og moral
Skåltveit sier at om man ikke har kjennskap til de ulike sosiale mediene som brukes, er reglene de samme – uansett hva man bruker.
– Vi voksne har etikk og moral – og så kan barna fortelle oss hva og hvordan de bruker verktøyene. Så kan man snakke om regler og bruk. Og skolen har plikt til å ha dette på timeplanen.
Ikke snoke
– Snoking i barnas mobil- og nettbruk bør være siste utvei, og kan gjøre vondt verre da man risikerer å skyve barna lenger fra seg. Det kan oppleves som å lese dagboka deres. Men selvsagt; har man mistanke om at det forgår straffbare forhold – som å dele nakenbilder av barn – har man som voksen et ansvar, og da kan det forsvares. Her spiller også barnets alder inn. Likevel, det må være unntaket; opplæring og samtaler rundt bruken må være hovedregelen.
