Siden det ikke finnes offisiell registrering av samer lager Statistisk sentralbyrå statistikk for geografiske områder nord for Saltfjellet som er definert som «samiske» områder (også kalt STN-områder). Folketallet her var 55.544 per 1. januar 2017.

Grafikken viser områder definert som samiske nord for Saltfjellet. Foto: Statistisk sentralbyrå

STN-området utgjør nesten 60 prosent av arealet i Norge nord for Saltfjellet og har 14 prosent av befolkningen der. Av de som bor i tettbygde strøk nord for Saltfjellet, bor 7 prosent i STN-området og 93 prosent i øvrige områder. Det er altså utkanten i Norge nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byer og større tettsteder ligger utenfor STN-området.

Samisk folketallsutvikling. Foto: Statistisk sentralbyrå

Det er markant flere eldre i de samiske områdene enn i landet samlet sett. Mens 3 av 10 i de samiske områdene er minst 60 år, er tilsvarende andel for Norge bare litt over 20 prosent. Når forventet levetid samtidig er 2 år kortere og fruktbarhetstallene lavere, er det mye som tyder på at netto innflytting vil være nødvendig om det stabile folketallet skal opprettholdes.

Les også: Finn mer statistikk om samiske forhold her

Innvandring har de siste årene vært nøkkelen til opprettholdelse av folketallet og denne trenden ser ut til å fortsette. Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har fordoblet seg siden 2011 og var per 1.januar 2017 oppe i 5 383.

Lav utdanning

I likhet med andre områder dominert av primærnæringer, er andelen med høyere utdanning lav. Dette gjelder særlig for mennene der 15,5 prosent i STN-området i 2016 hadde høyere utdanning, nøyaktig halvparten av landstallet. 28 prosent av kvinnene hadde høyere utdanning, mot 34,8 prosent i øvrige områder nord for Saltfjellet. Det er imidlertid store lokale forskjeller og i både Karasjok og Kautokeino har hele 41 prosent av kvinnene utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Færre velger samisk språkopplæring i barnehagen

Det er har blitt litt flere samiske barnehager siden 2014, og antall barn i disse barnehagene er nå tett oppunder 1 000. Det er likevel 37 færre samiske barn der, og antall barn som får samisk språkopplæring har sunket fra 127 til 107.

Det er i overkant av 800 barn i grunnskolen som får all undervisning på samisk og dette har vært et stabilt nivå siden 2013. I videregående skole var det 471 elever med samisk i fagkretsen i 2015/2016, i praksis identisk med skoleåret 2011/2012. Det har imidlertid skjedd en klar vridning fra at flest tidligere hadde samisk som førstespråk, til at det nå er stadig flere som har det som andrespråk.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Les også

Ingen befolkningsvekst i samiske områder

Guhkes lávki rievttes guvlui

Markerte starten på samisk uke

Åpnet utstilling med tradisjonell joik

Hilsen på Lulesamisk: 2018 la vájmo giela jahke!