Det sier Stein-Kato Rafhaelsen, og sikter da mot forholdene i regionens ungdomsfotball. Han er den ene av Medkilas to representanter i samarbeidsprosjektet hvor de lokale klubbene i fellesskap skal enes om hvordan veien videre bør se ut for lokalfotballen.
Fotballtreneren har et voksenliv bak seg i fotballen. Først som aktiv spiller, så seniortrener, og de siste årene som trener i barne- og ungdomsfotballen. Han har meninger om hva som må til for å løfte den lokale fotballen opp av den nivåmessige gjørma som den nå befinner seg i.
Og mye av hans tankegods sikter seg inn imot grep som han mener bør rettes mot aldersbestemt nivå. Da må man også ha tålmodigheten til å jobbe med dette over tid for å skape resultater på lang sikt.
– Trenerne må lønnes
– Trenerne er limet i barne- og ungdomsfotballen. Å få flere utdannede trenere inn i ungdomsfotballen er noe som er enkelt og greit å si. Men det krever en god plan å få dette til. Fotballkretsen må sørge for å tilrettelegge for et godt kurstilbud. Så må også fotballklubbene sette av ressurser til å lønne disse trenerne, sier Rafhaelsen, før han utdyper:
– Det er ikke godt nok med grasrottrenerkurs i ungdomsfotballen. Her bør foreldretrenere i større grad være hjelpetrenere og lagledere, det bør være krav om trenerkompetanse for hovedtrenere. Klubbene må prioritere denne ressursbruken langt hardere. Det vil gi stor sportslig gevinst på sikt, sier Rafhaelsen.
– Svelg kamelene og sett dere ned ved forhandlingsbordet
Trenerutdanning er en ting. En arena å bruke kunnskapen på er en annen.
– Det er også viktig at man ikke bare tror at det holder å gi de interesserte trenerkurs. De må også få muligheten til å øve. Å være fotballtrener er nemlig noe langt mer mangfoldig enn å ha et kursdiplom. I tillegg til å være fagmann må man være god på relasjoner, være psykolog og ha den nødvendige graden av autoritet. Jobben er kompleks.
Klubbenes akademi
Når det kommer til den sportslige utviklingen av unge spillere er ett av hovedpunktene at denne prosessen må bli mer systematisert for å sikre utviklingen av unge fotballspillere i framtida.
– Spillerne har sin hverdag i egne klubber. Men utover det bør også de mest ivrige fotballspillerne få muligheten til å trene mer. Det burde skje på en arena, hvor utdannede trenere står for gjennomføringen av øktene. Å gi ivrige fotballspillerne en arena hvor de kan få utfordringer på et høyere nivå enn i klubbhverdagen er noe som jeg mener er viktig for å gi spillere utviklingsmulighetene som de bør ha for å ta steget videre. Samtidig bør klubbene i fellesskap ha et eierforhold til arenaen og til prosjektet, sier fotballtreneren.
– Dette er en fellesarena som bør opprettes fra og med spillerne fyller 10 år, og som vil gi ivrige fotballspillere ekstra trening, understreker Rafhaelsen.
Bygdene må med
Treneren bringer også inn flere punkter som han mener bør endres i barnefotballen. Den omfatter spillere opp til 12-årsalderen.
– Et viktig punkt i barnefotballen er at flest mulig lag bør beholdes lengst mulig i spillet. I barnefotballen har vi stadig færre motstandere, og altfor få lag å spille mot. En av grunnene til det er at man har en for liten fleksibilitet når det kommer til bruk av overårige spillere. Har man større rom for et større aldersspenn i barnefotballen, vil man også tilrettelegge for at bygdelagene kan tilby aktivitet lenger enn de gjør i dag. Nå slår paragrafer i hjel fornuften. Dette er noe som er fotballkretsens ansvar å ordne opp i, sier Rafhaelsen.
Hans siste adresserte punkt på sin liste er noe som han brenner godt å mye for.
– Få vekk all form for resultatfokus i barnefotballen! Spillerne har et sterkt nok fokus på resultat selv. Det bør ikke forsterkes av voksne. Samtidig bør det ikke hentes spillere fra en klubb til en annen så lenge at spilleren er under 12 år. . Det ødelegger for lagene som må gi fra seg spillere, og gjør i verste fall at man får færre lag å spille mot. Det betyr nemlig lite at man har et lag som vinner G11-serien. Spillerutviklingen er langt viktigere, sier Rafhaelsen.