Kine Helene Kristensen Fossbakk er mange ganger norgesmester, europamester og verdensmester. Hun strålte på bilder etter den ene medaljesankingen etter den andre i sitt siste år som junior i 2017.
Bak smilene lurte det seg inn en skummel tanke for landslagsutøveren fra Harstad, som vant idrettsprisen i hjembyen i 2016.
– I perioder tenkte jeg at dette gidder jeg ikke mer. Jeg hadde det svært tungt etter høstkonkurransene i fjor. På slutten av året kjente jeg at lyset brant i begge ender, og jeg innså at det hadde foregått over tid, sier Kristensen Fossbakk.
Måtte ha luft
Hun studerer og jobber i Stavanger, og har nylig vært hjemme i Harstad for å besøke familie og venner. Nå er smilet på plass igjen, og det er ekte.
Den snart 24 år gamle idrettsutøveren har funnet tilbake til gleden. Motivasjonen er stigende, og hun ser fram til å sette seg nye mål. Ny utøverkontrakt med styrkeløftforbund er undertegnet.
– Jeg har også tidligere hatt tunge perioder, og spesielt etter store stevner. I fjor følte jeg at jeg burde ha oppnådd mer. Jeg så ikke hvordan jeg skulle finne tilbake til wow-faktoren ved å ta store utviklingssteg, eller hvordan jeg skulle prestere godt nok og vinne medaljer, selv om medaljer i seg selv ikke er drivkraften. Dette presset kommer ikke utenfra. Det er noe jeg legger på meg selv, sier hun.
Gode samtaler med familien, en tur til USA med lillesøster Elise, og en periode uten full trening var det som skulle til.
– Jeg måtte ha luft, og tok meg tid til perspektivtenkning. I løpet av ferien i USA dro jeg på ei trening. Da kjente jeg at lysten var i ferd med å komme tilbake. Jeg kjente at musklene jobbet og at kroppen fungerte. Tilbake i Stavanger var det tilbake i rutiner med trening på hverdager. Parallelt bestemte jeg at tiden var inne for en omstilling, sier Kristensen Fossbakk.
Et stipend på 30.000 kroner fra Stavanger kommune bidro samtidig til økonomisk stabilitet. Hun kunne få en ny start.
Velger bort to grener
Kristensen Fossbakk kutter ut satsing på knebøy og markløft, og vil derfor ikke bli å se i treløftkonkurranser i år.
– Jeg tilegner 2018 til benkpress, og skal heller ta tiden til hjelp for å finne tilbake driven jeg hadde til treløft. Mye skal endre seg, både i mitt hode og i omstendighetene, før jeg igjen satser på å få være med på styrkelandslaget. Jeg føler en trygghet ved å være på benklandslaget i en kaotisk hverdag med skole og jobb. Det er greit å ta en ting om gangen. Sportslig får jeg heller prøve å øke vektene på stanga og totalen for senere å komme tilbake i treløft, sier hun.
Kristensen Fossbakk går i gang med sitt første år som seniorutøver. Overgangen er formidabel.
– Jeg må godt over 200 kilo i benkpress for å hevde meg, og per i dag er det 30 kilo dit fra norgesrekorden jeg satte for junior forrige sesong. Men det er mulig, og folk før meg har klart denne overgangen. Så blir det viktig å huske at jeg ikke bare er blant de yngste. Jeg er også blant de letteste i min vektklasse, og lavest rangert. Nå er jeg igjen en fersking, som skal se og lære av de store. Kroppen er ikke ferdig utviklet i sporten. Jeg må stadig legge til nye byggeklosser. Da skal det bli bra til slutt, sier hun.
Kristensen Fossbakk er kvalifisert for VM i Sør-Afrika i april, men vet ikke om forbundet sender alle som har klart kravene. I august kommer det første norgesmesterskapet som senior, og målet er å kvalifisere seg for EM i Luxembourg i oktober.
