Som et uunngåelig resultat av dette, blir konflikten mellom syklist og bilist ytterligere tilspisset. I år slår den dessuten ut i full blomst lenge før våren har tenkt å melde seg.
I vinter er det rapportert om flere nestenulykker, og det er noe både bilist og syklist har et ansvar for å gjøre noe med. At Harstad er en lite sykkelvennlig by er en kjensgjerning, men med veipakken er den på bedringens vei. Det vi nå må fokusere på, er å gjøre det beste ut av situasjonen inntil eksempelvis strekningen Kanebogen-Harstad sentrum er på plass. Det vil imidlertid kreve fleksibilitet og en god porsjon forståelse og respekt fra alle involverte parter. Å hevde sin rett, slik man gjerne gjør, vil ikke bidra til løsning. Tvert imot.
Senest onsdag morgen ble det rapportert om kødannelse fra Medkila og inn til byen, angivelig på grunn av en syklist som lå midt i veibanen. Ifølge øyenvitner skal en syklist også ha vært nær ved å bli meid ned av et større kjøretøy i Harsatdbotn. Heldigvis gikk det bra, men det var åpenbart på hengende håret.
I så måte er det betimelig med en oppfordring til begge parter. Først til bilisten: Det er faktisk strekninger i bynære strøk som verken har fortau eller gang- og sykkelsti. Her er syklisten nødt til å ta veibanen i bruk inntil han eller hun igjen kan komme seg på tryggere grunn. Det er også sånn at det på enkelte strekninger er mange krysningspunkter der bilist og syklist nødvendigvis må møtes. På Seljestadveien, fra Harstadbotn til sentrum, er det eksempelvis i sum 40-50 kryss og avkjøringer med smått og stort. Det stiller krav til skjerpede sanser hos begge parter.
Så en oppfordring til syklisten: Spesielt vinterstid er det både risikabelt og unødvendig å ta veien i bruk på strekninger som har gang- og sykkelsti eller fortau. Å bruke noen minutter ekstra til jobb er vel anvendt tid. Spesielt når alternativet er å anse som risikosport.