– Noe er riv ruskende galt med systemet. Skal det være sånn? At jeg som pasient må bekymre meg for om jeg blir hentet eller ikke? spør Dervola.

Han ble tatt hånd om av helsepersonell på Kirkenes sykehus mens han ventet på transport til Universitetssykehuset Nord-Norge natt til lørdag 5. mai.

– For meg ble ventetiden en ekstra belastning.

I ett døgn har VG vært på jobb med piloter, sykepleiere og annet helsepersonell på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Vi har snakket med leger, pleiere og pasienter, for å finne ut hvordan luftambulansekrisen rammer de som trenger den mest.

Problemene oppsto i slutten av april fordi Babcock brøt forhandlingene om å overta forhandlingene og personell fra Lufttransport FW. Flere av de ansatte i Lufttransport fryktet at de ikke fikk fortsette i tjenesten, og begynte å søke seg vekk fra Lufttransport. Det førte til at ambulansefly har blitt satt på bakken over hele Norge.

Onsdag ble det kjent at Babcock Air Amubulance, som skal ta over driften av luftambulansen fra juni 2019, har tilbudt 91 piloter fast jobb. Det er fremdeles ikke klart hvordan pilotene stiller seg til forslaget.

– Kritisk

Mens forhandlingene mellom aktørene pågår for fullt, venter Odd Toralf Dervola (79) fra Tana i Finnmark på et ambulansefly som skal frakte ham til sykehuset på Kirkenes.

Han forteller at han ble fløyet til Tromsø med luftambulanse lørdag 5. mai klokken 09.31 med hjerteinfarkt.

– Hele saken er håpløs. Bruker ikke disse menneskene sunn fornuft? Skjønner de ikke at dette går utover pasientene? undrer han.

Den uken Dervola ble syk ble det loggført 38 ambulansefly-oppdrag i Nord-Norge, hvorav 29 hendelser ble koordinert fra Tromsø. Lørdagen 79-åringen kom til sykehus, sto begge ambulanseflyene i Alta på bakken, får VG opplyst. Kirkenes-flyet sto også parkert i morgentimene denne dagen.

– Det vil si at vi ikke hadde noen fly i Finnmark den natten, og måtte bruke en ressurs fra Tromsø eller Bodø, sier spesialist i anestesiologi og klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk på UNN, Mads Gilbert, som var på vakt denne natten.

79-åringen har hatt hjerteproblemer lenge. Han har blitt flydd med luftambulanse flere ganger før. Men aldri før har han måttet bekymre seg for om flyet faktisk ville komme.

– Jeg var redd. På vei hit snakket jeg med piloten i flyet, som har jobbet her i 20 år. Nå har han sagt opp. Befolkningen i nord stoler på kompetansen pilotene våre har. Nå kan den bli borte, sier Dervola.

Overlege: – Et maktspill

– Dette er et maktspill. Foretaket presenterer en rekke tiltak for å løse krisen, uten å spørre medisinsk personell hva vi mener om dem. Det er håpløst, sier Gilbert.

Han har den siste uken fulgt situasjonen fra et eget møterom på UNN. Rom 503 har fått navnet «kriseledelsen». Det var hit sykehuset inviterte helseminister Bent Høie (H) på lørdag, for å informere ham om alvoret.

Dervola kommer fra den lille byen Tana, på grensen til Finland, med 2900 innbyggere. Det er langt til nærmeste sykehus. Hvis det skjer noe, vet Dervola at han kan ringe alarmsentralen, slik som på tirsdag.

– Jeg har fulgt saken på nyheten og bekymret meg for dette. Det er en ekstra belastning, sier Dervola.

Lokalmiljøet forsinket

Han forteller at luftambulansekrisen diskuteres blant lokalbefolkningen i Tana. Mange føler på håpløsheten.

– Det handler om sikkerheten. For oss er luftambulansen like viktig som ambulansen er folk i Oslo. Se for deg at sykebilene hadde stått i hovedstaden! Hva faen ville skjedd da? Det ville blitt kaos, sier Dervola.

– Jeg er rystet over systemet som har latt dette gå så langt.

– Håper på snarlig løsning

Konstituert administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Marit Lind, kjenner ikke den konkrete historien, men sier på generelt grunnlag følgende til VG om de pågående utfordringene i flyambulansen:

– Det er absolutt ikke greit at denne situasjonen rammer pasientene.Helse Nord RHF har iverksatt tiltak for å bedre situasjonen, men alle utfordringer er ikke løst. UNN-ledelsen følger utviklingen nøye, og håper på en snarlig løsning til det beste for pasientene, sier Lind.