Det kommer fram i nye retningslinjer fra Helsedirektoratet og Politidirektoratet.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård og helsedirektør Bjørn Guldvog skriver i rundskrivet at erfaringer fra faktiske hendelser de senere år har vist at det er behov for å avklare politiets mulighet til å gjøre bruk av sivile ambulanseressurser.
Utgangspunket er at transportkapasitet og beredskap skal politiet løse selv. For helsetjenesten er hovedregelen at verken bil-, båt- eller luftambulanse skal transportere polititjenestemenn. ”Dette ut fra en vurdering at det er viktig med et klart skille mellom politiet og helsetjenestens samfunnsoppdrag”.
Likevel er det spesielt to situasjoner der politiet kan be om å få bruke primært båt eller luftambulanse.
1. Situasjoner der helsepersonell ber om bistand fra politiet for å ivareta pasientsikkerhet og egen sikkerhet.
2. Situasjoner der politiet ikke disponerer egne relevante transportressurser og hvor tidstapet ved ikke å benytte ambulanseressurser åpenbart vil innebære overhengende fare for at liv eller helse vil gå tapt.
Det er kun politiets operasjonsleder som kan definere pågående livstruende vold.
Det er alltid fartøysjefen på bil, båt og luftambulanse som har beslutningsmyndighet til å bestemme hvor det er sikkert å hente folk og slippe dem av.
Etter en slik hendelse skal det alltid skrives en rapport med begrunnelse for hvorfor det var nødvendig med bistand.
Over hele landet finnes det 528 bilambulanser. Ni ambulansefly, 13 ambulansehelikoptere og seks redningshelikopter.
Bil- og båtambulansene styres av Amk-sentralene. Ambulanseflyene koordineres av Flykoordineringssentralen i Tromsø. Redningshelikopterne koordineres fra hovedredningssentralene.