Saksframlegget og utsettelsesforslaget finner du nederst

Siste innlegg i debatten står alltid øverst.

VOTERINGEN RESULTERTE I AT PLANLUTVALGET FORSLAG BLE VEDTATT.

I dette står:

Kommunestyret ber om at admininstrasjonen starter prosessen med å endre sentrumsplanen med tanke på at det kan oppføres et nytt bygg der Gammelbrygga står. Den nye bebyggelsen skal ivareta hensynet til kulturmiljøet, Ottar Håløygs plass og målsettingen om økt attraksjonskraft. Det bør også vurderes andre formål enn boligbygg, f.eks. næring og kontor.

DEBATTEN:

Rune Stenstrøm, H:

Alle vil det beste for Harstad. Jeg tenker at nostalgi og følelser til Gammelbrygga råder. Et nytt bygg på tomta vil skape aktivitet. Det er ikke bare snakk om leiligheter.

Jan Fjellstad, V:

Jeg føler jeg er kjent med hva som er bevaringsverdig. Jeg ser ikke at brygga har en verdi andre steder enn der den står i dag.

Frank Eilertsen, Ap:

Det er en trist dag. Det ville vært flott å se Gammelbrygga som ei perle. Jeg registrerer at dette er en drøm som ikke går i oppfyllelse.

Eivind Stene, Frp:

Det er sjelden jeg er så enig med Ludvigsen som nå. Skulle man kjøpt brygga og pusset den opp ville det kanskje kostet 50 millioner kroner. Regnestykket går ikke opp. Jeg anser saken ferdig på kommunalt nivå.

Maria Serafia Fjellstad, V:

Det viktige er Gammelbrygga på Ottar Håløygs plass. Der har den en særskilt verdi. Derfor vil vi ikke stemme for MDG/Krf/SV-forslaget.

Svein Erik Saue, Frp:

Jeg er frustrert over at den må rives. Jeg føler at kommunen, om den ville ha tomta, kunne ha kjøpt brygga. Men jeg erkjenner at det ikke er økonomi til å kjøpe ut.

Lasse Høe, MDG:

Stangnes vgs er positiv til å gjøre Gammelbrygga til en læringsarena. Hvor kan den stå?  Hagan er ett sted. Der står Karlotbrygga allerede.

Ingrid Hedlund, Rødt:

Når vi verner, kan vi si at dette skal være fellesskapets eie. Jeg synes det er prematurt å ta en avgjørelse nå.

Espen Ludvigsen, Sp:

Dette er en spesielt vanskelig sak for oss i Sp, vi har vært delt og usikre. Noen vil verne brygga for å unngå boligblokk. Brygga er et flott bygg, også etter at den er tatt ned.

Halvar Hansen, A:

Verdien av brygga har vi sett gjennom takstene, men hva er bruksverdien. Kommunen har gjort et hederlig forsøk å ivareta det kulturhistoriske, men brygga har ingen verdi. Å bruke sparepengene på å kjøpe brygga blir feil. Det er bare tapere og ingen vinnere i denne saken.

Lasse Høe, MDG fremmed følgende forslag på vegne av MDG, Krf og SV.

"Kommunestyret ønsker å sikre at Gammelbrygga blir ivaretatt gjennom en trinnvis og skånsom riving av bindingsverket, og ber derfor administrasjonen parallelt med foreslått planprosess, søke å finne egnet sted for midlertidig lagring og framtidig oppføring av bygget. Dette må kunne skje innenfor rammen av flyttetilskuddet på én million kroner.

Kommunestyret ber administrasjonen søke samhandling med Stangnes vgs, Sør-Troms museum, lag og foreninger med interesse for den kulturhistoriske verdien Gammelbrygga representerer."

UTSETTELSESFORSLAG

Jan Fjellstad, V:

De fleste har lest innlegget fra Byen Harstads venner forleden. Med det som bakgrunn foreslår jeg utsettelse av saken.

Johnny Kristiansen, SV:

Jeg foreslår også utsettelse på vegne av SV og Rødt. Vi kan vente et halvt år med å ta en avgjørelse.

Eivind Stene, Frp:

Jeg foreslår at vi behandler saken nå. Den har tatt ti år allerede.

Halvar Hansen, Ap:

Vi har drøftet en evt utsettelse, men nok er nok.

Ingrid Hedlund, Rødt:

Jeg har lært som politikere at man kan fatte beslutninger på for tynt grunnlag. Bruken av Gammelbrygga er ikke avklart. Vi vil ha hele potensialet inn i regnestykket, og vil utsette saken.

Per Pedersnen, Krf:

Vi støtter også en utsettelse av saken.

Marianne Bremnes. Ap:

Vi har holdt på lenge nok. Vi må ta en avgjørelse i dag. Jeg har ingen tro på at vi får noe mer til i løper av seks måneder enn vi har fått til på ti år.

Espen Ludvigsen, Sp:

Vi kommer ikke til å gå for utsettelse. Vi kan ikke se noen gode argumenter for det.

Kjetil Bjørkelund, Ap:

Kommunen har brukt nok penger på dette.

Håkon Vahl, H:

Høyre vil ikke stemme for forslaget om utsettelse.

Ingrid Hedlund, Rødt:

Fellesskapet, tusenvis av underskrifter, penger, historie, estetikk.. det er noe av argumentasjonen bak ønsket om utsettelse.

KOMMUNESTYRET avviste forslaget mot syv stemmer.

SAKSFRAMLEGG:

Rådmannens tilrådning:

1. Kommunestyret ber om at administrasjonen starter prosessen med å endre Sentrumsplanen ved at hensynssonene fjernes på felt BS_F2 og at planen gir mulighet for riving av gammelbrygga og oppføring av nytt bygg. Slikt tiltak forutsetter ny reguleringsplan før det kan igangsettes. Opparbeidelse av nødvendig infrastruktur i nærheten må sikres gjennom rekkefølgekrav til nye boliger.

2. En eventuell reguleringsplan som hjemler muligheten for riving av gammelbrygga og oppføring av nytt bygg må ivareta følgende:

a. Den nye bebyggelse skal ivareta hensynet til kulturmiljøet, den tilgrensende Ottar Håløygsplass og sentrumsplanens målsetning om økt attraksjonskraft. I dette ligger bl.a. krav om aktive fasader og etablering av nærlekeplass dersom det skal tillates boliger.

b. Selv om det tidligere har vært presentert et rent boligbygg bør også andre formål vurderes, f.eks. næring, kontor evt. i kombinasjon med bolig.

Saksopplysninger

Gammelbrygga har versert som en politisk sak i om lag 10 år, siden 2008. Dette er tredje kommunestyreperioden hvor saken står på dagsorden. Kommunestyret har lagt ned rivningsforbund på Gammelbrygga. Vedtaket ble gjort i 2016 og gjelder i inntil fire år.

Kommunestyret må i løpet av disse fire årene ta stilling til Gammelbryggas videre skjebne. Kommunestyret forelegges med dette sak om prinsippavklaring og fastsetting av videre prosess.

I 2008 ble det igangsatt reguleringsplanarbeid av Norconsult på vegne av utbygger. Hensikten med planen var å lage en reguleringsplan som gav hjemmel til å rive Gammelbrygga og oppføre nytt leilighetsbygg. Etter planvarselet mottok kommunen en rekke merknader både fra private og offentlige myndigheter. Kulturetaten varslet at de ville vurdere å forberede fylkesrådssak om innsigelse dersom deres innspill ikke ble ivaretatt. Planutvalget vedtok derfor at brygga skulle bevares/flyttes og mulighetene for dette skulle utredes. I tillegg skulle planarbeidet sees i sammenheng med sentrumsplanarbeidet som da pågikk.

Planarbeidet fortsatte, men planen ble ikke vedtatt. Etter en lang prosess endte det med at kommunen vedtok midlertidig forbud mot tiltak i påvente av vedtak i sentrumsplanen om bruk av eiendommen og evt. bevaring av brygga.

I 2015 ble det lagt frem et forslag til sentrumsplan. I henhold til dette forslaget var det mulig å rive Gammelbrygga og føre opp et leilighetsbygg på eiendommen. Denne planen ble lagt ut på offentlig ettersyn. På grunn av forhold som ikke gjaldt Gammelbrygga måtte planen omarbeides på en del punkter. Høsten 2015 vedtok kommunestyret at man ønsket å ta vare på og restaurere Gammelbrygga. Dette ble lagt til grunn i det videre arbeidet med sentrumsplanen.

Sentrumsplanen ble vedtatt i desember 2016. Gammelbrygga og omkringliggende områder inngår her i felt BS_F2. Dette er område som er avsatt til sentrumsformål; sentrumsformål innebefatter forretninger, offentlig- og privat tjenesteyting, bolig, kontor, hotell/overnatting og bevertning herunder nødvendige grøntareal og parkering til bebyggelsen.

I tillegg er hele området omfattet av hensynssone H570_3, som angir Riksantikvarens oversikt over områder med nasjonale interesser, og H570_39 som angir område hvor eksisterende kulturmiljø skal ivaretas. Disse sonene innebærer ikke et formelt vern, men er innebærer at kulturmiljøet må ivaretas særskilt ved tiltak og nye planer. Det vil f.eks. kunne stilles strengere krav til utforming og bruk enn i andre områder.

Selve brygga er i tillegg båndlagt gjennom hensynssone H710_1. Denne hensynssonen er juridisk strengere enn de andre sonene. Den innebærer at bygget er båndlagt og at det ikke kan rives. Båndleggingen er imidlertid ikke permanent; den forutsetter at det i løpet av fire år vedtas en reguleringsplan med formelt vern. Båndleggingen kan forlenges med fire år av departementet. Båndleggingen utløper i utgangspunktet i desember 2020 og kommunen må innen da ha vedtatt ny reguleringsplan for området som endelig stadfester eller opphever vernet av bebyggelsen.

Samtidig som sentrumsplanen ble vedtatt tok kommunestyret stilling til et nytt reguleringsplanforslag som åpnet for å rive brygga og bygge nytt leilighetsbygg med parkering og næring i sokkeletasje. Forslagets ytre rammer, høyde og utnyttelsesgrad, var da i tråd med gjeldende plan for området. Det hadde garasjeanlegg og ikke aktive fasader på bakkeplan mot sjøen, noe som er i strid med sentrumsplanen. Planforslaget løste også de fleste krav til utendørs oppholdsarealer, men forutsatte etablering av nærlekeplass på Ottar Håløygsplass.

Kommunestyret vedtok å ikke legge dette forslaget ut til offentlig ettersyn, men vedtok sentrumsplanen med de bestemmelsene som nevnt over.

Eurojuris gjorde i 2015 og 2016 en juridisk vurdering av kommunens erstatningsansvar ved å ikke vedta riving som foreslått og båndlegging gjennom sentrumsplanen.

Konklusjonen var da at disse vedtakene ikke medførte erstatningsansvar for kommunen.

Vedtak av reguleringsplan kan i visse tilfeller medføre innløsningsplikt eller ekspropriasjon, dette avhenger av hvilket formål og bestemmelser som vedtas i planen. Innløsning etter plan er begrenset til å omfatte offentlige formål, og derfor lite aktuelt i denne saken.

I 2016 ble muligheten å ta vare på og videreutvikle Gammelbrygga utredet. Kommunestyret ba om at det ble nedsatt en arbeidsgruppe i forbindelse med gjennomføringen av utredningen. Arbeidsgruppas rapport tok for seg juridiske forhold, bygningsmessig status og kostnader ved evt. renovering, fremtidig eierstruktur og driftsmodell, samt mulig avtale med eier for kjøp av bygget. Etter utredningen ble der forsøkt å forhandle fram en avtale om at kommunen/nye eiere skulle overta Gammelbrygga.

I forbindelse med forhandlingene ble det i 2017 gjennomført verdivurdering av Gammelbrygga. Taksten ble utarbeidet både med utgangspunkt i tidligere reguleringsplan og sentrumsplanen. Taksten beskriver også teknisk tilstand på bygget.

Samtalene med eierne har ikke resultert i avtale om kjøp av eiendommene.

Vurdering

Arealplanlegging reiser ofte viktige samfunnsspørsmål, der det gjør seg gjeldende motstridende interesser. I slike tilfeller må det foretas en avveining av de ulike interesser, og på grunnlag av dette foretas et valg. Det tilkommer da kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, og eventuelt andre kommunale organer som har blitt delegert myndighet i plansaker, å avgjøre hvilke hensyn som skal veie tyngst.

Gammelbrygga er i seg selv ikke et kulturminne av nasjonal eller regional verdi. Den er ikke fredet eller formelt vernet. Den er innfor et område som av Riksantikvaren er omtalt som område med nasjonale interesser. Begrunnelsen for dette er at det i Harstad sentrum finnes elementer fra byens «opprinnelige» bebyggelse, både trehusbebyggelse fra før 1904, og bebyggelse i mur etter murtvangen fra 1904. Selve bryggas historiske verdi er beskrevet i tidligere takster, utredninger og i medieoppslag.

Det er opp til kommunestyret å avgjøre vernestatusen, men Riksantikvaren og Troms fylkeskommune vil være berørte myndigheter i prosessen. Kommunestyret må avgjøre om brygga skal vernes gjennom vedtak av reguleringsplan med vernebestemmelser, eller om den kan tillates revet.

Siden båndleggingen av Gammelbrygga utløper desember 2020 må kommunen ta endelig stilling til saken ved å utarbeide en ny reguleringsplan. Planen kan enten vedta vern av bebyggelsen eller tillate den revet. Dersom kommunen anser at Gammelbryggas historiske verdi er så stor at brygga bør bevares må kommunen selv igangsette planarbeid med mål om å vedta vern av brygga.

Ved vedtak av reguleringsplan der brygga vernes må kommunen påregne at eiendommene kreves innløst, eller at kommunen på annet vis kjøper ut dagens eier.

Basert på konklusjonene i taksten og arbeidsgruppas rapport er det på det rene at det ikke er mulig å erverve brygga og tilhørende eiendommer, sette den i stand og samtidig få økonomisk gevinst. En slik løsning forutsetter derfor at disse kostnadene aksepteres.

Dersom brygga vedtas vernet, men ikke erverves, vil brygga sannsynligvis stå som i dag.

Dersom brygga blir stående lenge nok uten vedlikehold kan kommunen pålegge eier å utbedre den hvis manglende vedlikehold eller skader vil føre til at brygga eller deler av den forfaller dersom det ikke skjer nødvendig utbedring som sikrer verneverdien. Det er begrensinger i hva kommunen kan pålegge eier, bl.a. skal kostnadene ved gjennomføring av pålegget ikke være vesentlig høyere enn det forsvarlige vedlikehold ellers ville ha kostet, og de skal stå i rimelig forhold til den bevaringsverdi som kan gå tapt.

Hvis kommunen åpner for en nye reguleringsplan som tillater riving av brygga bør også sentrumsplanen endres i forkant eller i en parallell prosess. Det er også viktig at kommunen som planmyndighet da stiller krav og betingelser til utforming og innhold i eventuell ny bebyggelse som ivaretar hensynet til kulturmiljøet, den tilgrensende Ottar Håløygsplass samt sentrumsplanens målsetning om økt attraksjonskraft. I dette ligger bl.a. krav om aktive fasader, etablering av nærlekeplass dersom det skal tillates boliger.

Formålet i sentrumsplanen innebefatter forretninger, offentlig- og privat tjenesteyting, kontor, hotell/overnatting og bevertning i tillegg til bolig. Selv om det tidligere har vært presentert et rent boligbygg bør kommunen også vurdere andre formål som f.eks. næring, kontor eller tjenesteyting, evt. i kombinasjon med bolig.

En slik reguleringsplan må ikke nødvendigvis utarbeides av kommunen selv, men kan utarbeides som et privat forslag fra utbygger etter pbl. § 12-8. På grunn av sakens historikk er det da viktig å signalisere klart til forslagsstiller hvilken forventning kommunestyret har til en ny plan og planprosess herunder formål, utnyttelsesgrad, høyder på bygg, m.m.

Rådmannen mener at denne saken har versert lenge nok, og oppfatter at både eierne av Gammelbrygga og det politiske miljøet i Harstad mener at en avklaring bør komme nå. Kommunestyret må uansett innen desember 2020 ta stilling hva som skal være mulig å gjøre med Gammelbrygga. Det er på det rene at det ikke er økonomi i å restaurere brygga for kommersiell drift. I et slikt prosjekt må kommunen bidra betydelig. Rådmannen tilrår ikke en slik løsning.

Rådmannen tilrår at kommunen åpner for at det utarbeides ny reguleringsplan for området hvor brygga tillates revet og at sentrumsplanen samtidig endres. Den nye reguleringsplanen må stille krav til ny bebyggelse mht. utforming og innhold som ivaretar målsetningene i sentrumsplanen.