Nå henvender de seg til kundene for å få hjelp.

Spør etter lam

– Hvis din lokale butikk ikke har lam- eller sauekjøtt i butikken, krev å få det i kjøttdisken. Lam- og sauekjøtt er nydelig på grillen, sier Ole G. Hertzenberg, Norsk Sau og Geit.

Han mener det er et paradoks at Nortura har et stort overskuddslager liggende på frys i Oslo, mens forbrukere over hele landet rapporterer at de ikke får tak i lammekjøtt i butikken.

– Butikksjefene har begrenset kjølekapasitet i butikkene. Dermed tar de inn de kjøttproduktene de er sikre på å få solgt, nemlig kylling, storfe og svin. Hvis kundene blir flinkere til å etterspørre lammekjøtt, må butikkjedene ta inn denne varen, sier Hertzenberg.

Grillaksjon

Kvæfjord, Trondenes, Sørvik og Skånland Sau og geit deltok sist lørdag i en landsomfattende aksjon for å få solgt mer lam.

De lokale bøndene stilte gode venner som trakterte grillene og serverte kebabburger og lammepølser utenfor Rema 1000 på Kilamyra for å vise kundene at fårekjøtt er ypperlig som grillmat.

– Vi fikk veldig bra respons på aksjonen, sier leder i Kvæfjord Sau og Geit, Svein Robert Guttormsen.

Alvorlig: Svein Robert Guttormsen frykter flere saueønder vil gi opp.

Han driver gårdsbruk på Strand i Kvæfjord med rundt 80 vinterforede sauer. De siste årene har prisen på sauekjøtt blitt dramatisk redusert.

– I 2015 fikk jeg 598,88 kroner for et saueslakt på 34,30 kilo. Det gir en kilopris på cirka 17 kroner og 50 øre. I 2017 fikk jeg betalt 218,13 kroner for et saueslakt på 34,90 kilo. Det utgjør en kilopris på 6 kroner og 25 øre. Til tross for topp kvalitet på kjøttet, er prisen redusert med 11 kroner per kilo i løpet av disse to årene. Samtidig får bøndene rundt 8 kroner mindre for lammekjøttet, sier Guttormsen.

I enkelte perioder i fjor var prisen per kilo sauekjøtt nede i et par kroner.

Frykter framtida

Hvis ikke utviklingen endrer seg frykter Guttormsen at flere sauebønder vil lukke fjøsdøra for godt.

– Når bøndene ikke får betalt for maten de produserer, blir de nødt til å gi opp. Derfor tar vi nå grep for å få forbrukerne til å spise mer lam og sau, hele året, sier Guttormsen.

Litt av problemet er at nordmenn tradisjonelt har spist lamme- og sauekjøtt bare tre ganger i året, fårikål om høsten, pinnekjøtt til jul og lammelår til påske.

Kulturlandskap

Organisasjonen har gjort brukerundersøkelser som viser at nordmenn ville ha spist mer lammekjøtt dersom det var mer tilgjengelig i butikkene.

– Butikkjedene må åpne kjølediskene for lam- og sauekjøtt hele året, mener de lokale bøndene.

Guttormsen og nestleder i Kvæfjord Sau og Geit, Arvid Norskott, viser til at 2,1 million sauer og 40.000 geiter nå er sluppet ut på norske beiter. Dyrene gjør en viktig jobb for å hindre at kulturlandskapet gror igjen.

– Skal dyrene fortsette å beite i utmark, må det være lønnsomt å drive småbruk og holde dyr. I dag spises det for lite kjøtt av sau, lam og geit. Årlig selges det cirka fire ganger så mye storfe- og kalvekjøtt, som kjøtt fra sau og lam. Forbruket av lam har gått ned med 20 prosent de siste 30 årene, sier bøndene.

Enklere produkter

Både Hertzenberg, Guttormsen og Norskott håper folk får øynene opp for hvor mange gode retter som kan lages av lam, sau og geit.

Også kjøttindustrien har en jobb å gjøre, mener de.

– Her må det satses mer på produkter som er enkle å tilberede i en travel hverdag. Dessuten må folk få mer informasjon om hva lammekjøtt kan brukes til, og hvordan det skal tilberedes, sier de.

Alvorlig: Svein Robert Guttormsen frykter flere saueønder vil gi opp.