Og jo høyere lån du har, jo bedre.
Logisk, tenker økonomer. Hva i all verden, tenker mange av oss andre.
For det er lite å juble over at bankkontoen tappes av skyhøye renter og ellevill prisvekst. Men på lenger sikt, er nettopp prisveksten en slags gavepakke til deg med høye lån.
Vi ringer en økonom – som også har jobbet i Norges Bank.
– Når inflasjonen gjør at pengene blir mindre verdt, så blir lånet ditt også mindre verdt. Inflasjon fører også til lønnsvekst, og da spises rentekostnadene opp av inflasjon og lønn. Inflasjon er ikke det verste for en som har lånt penger, sier NHH-professor Ola Grytten til VG.
En tusenlapp er rett og slett verdt mer i dag, enn om et år. Dermed gjør prisveksten at du får en slags rabatt på boliglånet du skal betale i fremtiden. Se eksempler på inflasjonens jafs i boliglånet lenger ned i saken.
– Er inflasjonens positive sider underkommunisert?
– Ja, det er det.
Privatøkonom: Tar lang tid å merke
Selv om prisveksten i teorien krymper boliglånet for deg, er du avhengig av at lønningene øker for å merke en reell effekt på lommeboken:
– Det er lønnsveksten som bestemmer hvor lett du føler det er å betale på gjelden, sier privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank.
– Det er en effekt som vil snike seg inn over lang tid, gjelden blir lettere å bære, men i følt effekt tar det lang tid å merke.
I grafen under kan du se hva som skjer. Høyre akse viser inflasjon. Nederste akse viser år 1–5.
Et lån på 4 millioner i dagens kroner blir om 5 år verdt:
3,1 millioner med en inflasjon på 5 prosent
3,4 millioner med en inflasjon på 3 prosent
3,6 millioner med en inflasjon på 2 prosent
Inflasjonen nå er på 5,4 prosent. Norges Banks mål er på 2 prosent.
Avdragsfri eller ei?
Så fordi boliglånet nå svir og inflasjonen uansett gjør mye av jobben - bør vi ta avdragsfrihet?
Her strides de lærde. En av dem som sier ja, er økonomiprofessor Gisle Natvik ved BI. Han har, sammen med kollega Kjetil Storesletten, i en rekke utspill i Dagens Næringsliv tatt til orde for å lempe på utlånsreglene: De mener det er for strengt at du ikke kan ta avdragsfrihet hvis belåningsgraden din er over 60 prosent.
– Når rentene stiger med økt inflasjon gir det fullstendig mening å betale mindre avdrag, sier Natvik til VG.
Natvik viser til at unge i etableringsfasen med høyt lån – og gode utsikter til å tjene mer i løpet av livet – bør slippe den «tvungne sparingen» som han mener avdrag er.
– Hvis du bare betaler renter, faller verdien av gjelden nå 5 prosent i året. Det er en enorm sparing. Hvis du er helt i starten av lånekontrakten vil litt inflasjon gjøre at du tvinges til å halvere gjelden på 10 år og ikke 20 år, en enorm forskjell.
– Spekulerer på lånte penger
Grytten mener det for de fleste er dumt:
– Hvis du ikke greier å betale ja, men jeg råder ikke folk til å gjøre det. Det beste er å betale ned lånene sine.
– Men er det ikke da bedre å betale med fremtidspenger som har hatt lønnsvekst?
– Men du får høyere rente hvis du ikke betaler ned avdraget. Du må ikke glemme renten i regnestykket.
Det er flere som lar være å betale avdrag, og heller setter inn pengene de normalt ville betalt inn på lånet på et indeksfond.
– Er ikke det lurt?
– Ja, da kan det lønne seg, men da begynner du å spekulere, og det vil jeg ikke anbefale vanlige folk. Da spekulerer du på lånte penger, og da skal du ha peiling.
Også privatøkonom Reite er skeptisk – av flere grunner:
På kort sikt kan det være en felle, for du mister handlingsrommet til å bytte bolig. De som har høy gjeld bytter oftere.
Å droppe avdrag hvis du har høy belåning er ikke så lurt. Hvis du har lavere belåning er det ikke så farlig.
Boligprisene kan falle. Hvis du skal flytte om noen år, får du mindre handlingsrom hos banken, blant annet når det gjelder mellomfinansiering.
– Men er det ikke billigere å bruke «fremtidspenger» som vil være verdt mer?
– Hvis du skal bo der lenge, ja det er dyrere å betale med nåpenger en fremtidspenger. Hvis du tilhører den lille promillen som klarer å spare like mye som du dropper i avdrag, er det bra. Men de færreste klarer å spare like mye.