Søndag fortalte VG historien om Rodny Kaastad, som er blitt stelt av minst 61 ulike personer i løpet av et drøyt år.
Familien er fortvilet over vikarbruken på institusjonen i Oslo – samtidig som kommunen bruker store summer på innleie fra vikarbyråer.
VG har bedt Norges elleve mest folkerike kommuner om tall på hvor mye de har brukt på innleie av vikarer fra eksterne byråer i helsetjenesten.
De siste seks årene har den samlede prislappen økt fra 251 millioner kroner til 1,1 milliard kroner.
| 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |
| Oslo | 76 871 497 | 81 451 804 | 83 528 390 | 121 089 345 | 192 563 243 | 180 585 089 |
| Bergen | 52 922 795 | 55 495 677 | 53 590 921 | 51 275 837 | 74 116 259 | 145 915 247 |
| Trondheim | 39 908 000 | 43 989 003 | 50 342 324 | 61 179 609 | 77 047 465 | 119 160 000 |
| Stavanger | 19 739 000 | 31 867 000 | 41 078 000 | 22 926 933 | 38 908 440 | 48 420 432 |
| Bærum | 13 347 000 | 11 592 000 | 13 454 000 | 54 977 000 | 322 976 000 | 138 559 000 |
| Kristiansand | 5 998 447 | 5 640 590 | 5 356 356 | 1 958 168 | 14 608 855 | 31 240 429 |
| Drammen | 534 215 | 277 008 | 5 166 334 | 24 130 406 | 35 975 194 | 24 220 206 |
| Asker | 17 473 520 | 20 115 932 | 23 452 285 | 16 682 000 | 34 015 000 | 76 894 000 |
| Lillestrøm | * | * | * | 22 809 285 | 85 971 505 | 131 835 505 |
| Fredrikstad | 9 835 020 | 10 277 918 | 12 471 259 | 22 413 234 | 20 368 707 | 36 718 083 |
| Tromsø | 14 657 944 | 63 861 927 | 35 064 825 | 31 387 571 | 89 241 747 | 146 049 090 |
| SUM | 251 287 438 | 324 568 859 | 323 504 694 | 430 829 388 | 985 792 415 | 1 079 597 081 |
Tallene viser innleie av vikarer for sykepleiere, spesialsykepleiere, helsefagarbeidere, assistenter og leger gjennom eksterne byråer. Den totale summen i denne perioden er 3,3 milliarder kroner.
Blant kommunene med størst vekst i utgiftene, er Bergen. Fra 2021 til 2022 doblet kommunen utbetalingene til vikarbyråer:
Kostnadene økte fra 74 millioner til 145 millioner kroner, viser tall VG har hentet inn.
– Kjøp av vikartjenester i 2022 var rekordhøyt, sier seksjonssjef ved byrådsavdelingen for helse og omsorg Bernt A. Tungodden.
Dette henger sammen med økt sykefravær og en generell mangel på helsepersonell, opplyser kommunen.
– Når enhetene ikke greier å dekke behovet fra egen vikarpool, er en av løsningene å få tak i vikarer fra eksterne vikarbyrå, sier Tungodden.
75 ledige stillinger
Kommunen har rammeavtaler med flere byråer, men også disse sliter med å få tak i folk.
– Løsningen da har i økende grad vært anskaffelse fra andre og dyrere vikarbyråer for å løse for eksempel akutte utfordringer i forhold til vikarbehov. Det hele henger med andre ord sammen med den generelle knappheten på helsefaglig personell, sier Tungodden.
Nå har kommunen omtrent 75 ledige sykepleierstillinger i etatene for sykehjem og hjemmetjenester.
Også Tromsø satte ny rekord i pengebruken i fjor, skrev VG i juli.
– Ekstremt mye penger
Bildet er det samme over hele landet:
Siden 2012 har vikarbruken mer enn doblet seg i kommuner og på sykehusene, ifølge en rapport fra Fafo.
De anslår at det ble brukt totalt 3,7 milliarder kroner på innleie fra vikarbyrå i 2022.
– Det er en kjempestor utfordring for den offentlige helsetjenesten at man har gjort seg så avhengig av vikarbyråer. Det blir brukt ekstremt mye penger på vikarbruk og det har blitt betydelig mer, sier nestleder i Norsk Sykepleierforbund Silje Naustvik til VG.
Naustvik forteller at flere og flere sykepleiere går over til å jobbe i vikarbyråer. Ofte gjør de det på grunn av bedre lønn og arbeidsvilkår, sier hun.
– Det beste for pasientsikkerhet og helsetjenesten er å ansette folkene sine i faste, hele stillinger, og at det god nok bemanning til at man orker å stå i jobben, sier Naustvik.
Den store vikarbruken og mangelen på helsepersonell, er det ingen enkel løsning på.
Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse mangler det 4650 sykepleiere i Norge.
– For det første må politikerne bevilge rammene. Vi er tydelige på at hvis de ønsker seg en god offentlig og likeverdig helsetjeneste må de bevilge pengene det koster, sier Naustvik og legger til:
– Vi opplever at de fleste forstår kompleksiteten og veiskillet vi står ved. Men det er ingen som så langt har klart å stille med noen løsninger. Denne regjeringen har etter hvert gjort mange utredninger og nå er spørsmålet hva tiltakene blir. De må komme på banen med noen konkrete løsninger snart eller så blir denne krisen som helsetjenester står i, mye verre.
Jobber med ny helseplan
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) skriver i en e-post til VG at regjeringen jobber med å sørge for at helsepersonell forblir i yrket og i den offentlige helsetjenesten.
De har som mål å redusere bruken av innleie og har gitt sykehus beskjed om å begrense vikarbruken.
– Sykepleierne ønsker å bruke tiden på sykepleieroppgaver. Derfor trenger vi en bedre oppgavedeling mellom fagfolk. Vi må sikre riktig bruk av kompetanse og at fagfolkene får bruke tiden sin riktig, skriver Kjerkol.
Hun mener gode turnusordninger og arbeidsvilkår også er viktig fremover.
Setter av pengepott
En av utfordringene i mange kommuner er manglende kompetanse blant helsepersonell. Dette er fordi flere blir syke, med mer kompliserte plager.
Oslo kommune, som brukte 181 millioner kroner på vikarer i fjor, har satt av 175 millioner kroner til kompetanseheving, videreutdanning og sertifisering.
Det er blant tiltakene byrådslederen mener kan redusere vikarbruken på sikt.
Et annet tiltak kommunen jobber med, er å få flere faggrupper inn i helse og omsorg. Slik som Helsepersonellkommisjonen har påpekt.
– Sykepleiere må konsentrere seg om det de skal, og helsefagarbeidere om sine oppgaver, sier Raymond Johansen (Ap).
I tillegg vil de ha inn flere andre grupper fagfolk i helsetjenesten.