Hun har drevet jordbær- og bringebærproduksjon de siste 16 årene.
– De små krapylene har ødelagt for mange tusen kroner. Verst rammet er jordbæråkeren som ligger mellom huset og fjøset. Her er cirka halve åkeren spist opp. Det ser riktig så ille ut, sier Vik.
Redusert avling
Jordrottene har også invadert tunnelene der Vik dyrker jordbærplanter og bringebærbusker.
– I enkelte tunneler er det gjort store skader, mens det andre steder bare er sporadiske angrep. Verst er det ute på frilandet der gnagerne virkelig har gått løs på bringebærbuskene, sier Vik.
Hun kan allerede nå slå fast at det blir til dels store reduksjoner i bæravlingene.
– Hvor mye kan vi ikke si ennå, men jeg tipper at tapet blir stort. Nå må vi bare brette opp ermene og berge det som berges kan, sier hun.
Vik er områdets største jordbærdyrker, og hun har vært ute en vinterdag før.
– Da jeg oppdaget de store ødeleggelsene, sank hjertet langt nedi magen. Men det er bare å bite tennene sammen og gå på med frisk mot, sier Kvæfjord-bonden.
Hun satser på å få nok bær til til de faste kundene.
– De som ringer og bestiller nå, får beskjed om at vi ikke kan love noe før vi ser hvor mye som er ødelagt. Men vi gjør så godt vi kan, sier Vik.
Glad i roseplanter
Jordbærprodusent Ottar Mathisen på Skjelstad gård på Lundenes har unngått det store ødeleggelsene.
– Jordrottene har tatt knekken på et par hundre planter. Det er ikke mye når man har ti mål med jordbær, sier Mathisen.
Avdelingsleder Harald Bjørn Gideonsen ved Rå videregående skole bekrefter at det har vært en god del ødeleggelser av vånd denne vinteren.
– Den har spist opp løk, jordbærplanter og røtter på prydbusker. Jordrottene har gjort store skader i enkelte hager her i Kvæfjord, sier Han.
Jordrottene er spesielt glade i planter som tilhører rosefamilien, blant andre rogn og asal i tilleggt til bringebær og jordbær og epletrær.
Gnagerne trekkes til områder som har mye daugress, i ytterkanter av dyrka mark, i veigrøftene og i hager med mye moser.
Fakta:
I Nord-Norge går den helst under navnet vånd, i Sverige kalles den vattensork, i Danmark mosegris.
Vånden finnes i store deler av landet. Den betegnes som gravespesialisten blant smågnagere. Vånden lager store gangsystemer som kan inneholde bol og egne rom for lagring av mat.
Om vinteren er røtter og rotknoller den viktigste føden. Vånden kan få 4-5 kull i løpet av sommersesongen. Ungene blir kjønnsmodne etter ca. to måneder. (Kilde: Wikipedia)
