– Vi har mange typer sår. Det er ganske spennende, sier sårsykepleier Tove Paulsen.
Siden i fjor høst har hun jobbet to dager i uka som veileder i sårbehandling i hjemmesykepleien i Harstad kommune. I tillegg gjør hun det samme hver mandag som sårbehandler på sykehuset.
– Man blir litt rar i hodet av å jobbe med dette. Jeg kan sitte i lunsjen og se på heftige sår på video. Det er nok det som har drevet meg i alle år: Jeg har en genuin interesse for faget, sier Paulsen.
Tå falt av
Hun har jobbet som sykepleier i snart 23 år. Tidlig i karrieren ble interessen for behandling av sår vekket.
– Underveis i et sårstell satt jeg plutselig med ei lilletå i hånda. Når vi da klarte å redde resten av foten med en god behandling, så fikk jeg interessen. Dette ville jeg lære mer om.
Etter hvert tok hun videreutdanning for å bli sår- og smertesykepleier. Siden den gangen har hennes kompetanse vært viktig for både kommunen og sykehuset, og nå er arbeidet systematisert i en egen stilling på 40 prosent.
– Hva er det du synes er så interessant med sår?
– Ja, hva er det? sier hun og tenker seg om.
– Det å kunne hjelpe mennesker å behandle sårene og redusere smertene er det som inspirerer meg til å jobbe med dette fagfeltet. Sår setter ofte pasienter veldig tilbake. Smerter gjør at de ikke kommer seg ut. Å få sårene til å gro ved hjelp av en god og strukturert behandling er utrolig givende.
– Ganske spennende
Å behandle et sår er mer enn å «klaske på et plaster». Paulsen kommer inn i bildet på det hun kaller «heftige sår». Sår som er kroniske og ikke vil gro.
– Jeg behandler mange ulike typer sår. Arterielle, venøse, trykksår, diabetiske sår og mange andre typer.
Denne dagen skal Paulsen, eller «Sår-Tove» som hun blir kalt, behandle en pasient med venøse sår på føttene. Det er en type kroniske sår som skyldes svikt i venene.
– Det er ganske interessant, fordi sårene kommer og går. De kan oppstå veldig plutselig og blir ofte store og væskende, sier Paulsen.
FOTOGRAFERES: Beina og sårene blir fotografert, og bildene kommer rett inn i journalen. Slik kan de følge med på framgangen til såret.
LIKTORNER: Før selve såret på leggen renses, fjerner Paulsen liktorner under tærne.
– Kan miste foten
Pasienten hadde hatt sårene i rundt tre uker da Paulsen ble satt inn.
– Nå har sårene stort sett grodd, sier hun mens hun tar av ham sokkene og starter rengjøring av leggene.
Deretter sjekker hun puls og blodgjennomstrømminga i beina med et ultralydapparat. På forhånd har pasienten vært gjennom en full utredning og diagnostisering.
– Hvis behandlinga blir feil, kan han miste foten. Man skal vite det medisinske får man starter, sier Paulsen og legger til at hun er i kontakt med mange ulike instanser for å sørge for at pasienter får en helhetlig kartlegging og behandling.
SINK OG HONNING: Rundt det venøse såret smører Paulsen sink. På såret legges mekanisk renset honning.
KOMPRESJON: Til slutt legger hun en kompresjonsbandasje på. På høyrefoten har sårene grodd, så der trengs det ikke bandasje.
Stor etterspørsel
Pasienten er en av rundt 20-25 personer Paulsen for tiden behandler for sår. Etterspørselen etter hennes kompetanse er stor. Hun kunne ha jobbet hver dag med dette.
– Absolutt. 40 prosent er fortsatt litt lite, men det er en start. Det er veldig positivt at Harstad kommune ser nytten av dette arbeidet. Jeg håper vi vil se det på tall og ressursbruk etter hvert.
I tillegg til å stelle sår, jobber hun med å lage prosedyrer for pasientenes sårbehandling, og hun lærer opp ansatte.
– Det sier seg selv at jeg ikke kan gjøre alle sårstellene, og da er det godt å ha dyktige kollegaer som kan hjelpe å følge opp pasienten i det daglige.
Arbeidet kan spare pasienter for smerter og samfunnet for penger.
– Det er et veldig smalt emne, men det er gledelig at det nå blir satt større på fokus på og anerkjennes. Man kan spare mye ressurser, både tidsmessig og utstyrsmessig ved riktig behandling, sier Paulsen.
Over gjennomsnittet interessert
Hennes engasjement for sårbehandling har ikke gått ubemerket hen. Nylig fikk hun Norsk Interessefaggruppe For Såhreling (NIFS) sin ildsjelpris for sitt arbeid.
– Jeg har jobbet mye og intenst for å få på plass rutiner rundt arbeidet med sårbehandling. Det var veldig hyggelig, overraskende og overveldende å bli tildelt ildsjelprisen. Det viser at det nytter å jobbe, sier hun og fortsetter:
– Jeg er veldig engasjert og veldig opptatt av at vi skal ha kvalitet på det vi gjør. Og så er jeg kanskje litt over gjennomsnittet interessert i faget.