Ikke plass til å sove med tidligfødte sønner: – Kanskje ødelegger det noe i barns liv

Emil og Felix ligger på intensivseksjonen for nyfødte på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. De kom til verden 8. september, 12 uker for tidlig.

Lokalene er mer enn 30 år gamle, fra en tid da foreldre kom på besøk til sine tidligfødte kuvøsebarn. I dag spiller mor og far en helt annen rolle.

– De er ikke lenger statister, men viktige bidragsytere når barn kommer til livet før tiden, sier seksjonsleder ved nyfødt intensiv på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Mariann Hansen til VG.

Leger og sykepleiere behandler barna som trenger hjelp til å puste og vokse utenfor mors liv. Foreldrene er tilgjengelige for stell, pleie og omsorg.

– Nå vet vi at det er livsviktig for spedbarn å bli knyttet til sine foreldre, sier Hansen.

Tilknytning skapes når barna ligger hud mot hud hos foreldrene. Ida Jeanett Wangen og Christoffer Furu har sønnene på brystet så mye som mulig.

Må bo på hotell

Men når de selv trenger hvile, må de forlate guttene og gå til pasienthotellet noen lange korridorer og heisturer unna nyfødtintensiven.

– De første nettene sov jeg svært lite, våknet flere ganger og følte jeg var på feil sted, for langt unna om det skulle skje noe, sier Ida Jeanett Wangen (34).

Nyfødtintensiven har ikke plass til at barn og foreldre er sammen hele døgnet.

– Kanskje ødelegger det noe i barns liv at lokalene står i veien for tilknytning og nærhet med foreldrene, sier seksjonsleder Hansen.

1 / 2

Avisa Nordlys omtalte saken først.

Emil og Felix veide 1246 og 1564 gram og var 38 og 40 cm lange ved fødselen. De vil først kunne reise hjem etter nærmere tre måneder.

– Veldig fine stunder

Når foreldrene kommer til avdelingen om morgenen, blir tvillingene varsomt båret fra kuvøsene og lagt på brystet deres.

Der ligger guttene minst tre timer i slengen, tilkoblet pustehjelp og sonde som gir næring. Varme kluter dekker ryggen.

– Det er veldig fine stunder. De er så små og skjøre, vi holder hendene på dem hele tiden. De trives med å høre hjertelyd, sier Christoffer Furu (35).

Mariann Hansen kaller det kengurutid.

Harstad-paret føler seg veldig godt ivaretatt av sykehusets ansatte.

– Men det er jo trangt. De har altfor lite plass, sier Ida Jeanett Wangen.

Bare tre enerom

Hadde seksjonen hatt en familieenhet, kunne også Harstad-parets datter vært der mer, med tilpasning fra skolen hjemme.

I stedet blir det pendling 3–5 timer hver vei og høyere hotellkostnader, for at familien skal få være sammen i en krevende tid.

Seksjonen har 15 sengeplasser, men bare tre enerom der foreldre kan bo og sove døgnet rundt sammen med sine tidligfødte barn.

– Det er alltid hard prioritering hvem som skal få tilgang til enerommene. Vi må velge bort foreldre som også trenger dem, sier Mariann Hansen.

Innen fagfeltet nyfødtmedisin har det skjedd veldig mye med foreldrenes rolle siden sykehuset i Tromsø ble bygget midt på 1990-tallet.

– Vi ønsker en avdeling som foreldrene ikke er nødt til å forlate om natten, men der de kan spise og sove og leve i lag med barnet, sier seksjonslederen.

Hansen forteller om foreldre som sliter med dårlig samvittighet, fordi de ikke har fått være sammen med barnet døgnet rundt den første tiden.

– De føler at de ikke klarte å tilby den kjærligheten som barnet hadde behov for og gi det som er forventet av dem som foreldre, sier Hansen.

– Verdens største krise

Hun forteller om foreldre som langt ut i forløpet frykter at deres tidligfødte barn ikke kom til å leve og som ligger alene om natten med sin angst.

– Det er sterkt å høre på. For de som opplever å få premature eller syke, nyfødte barn, er det verdens største krise, sier seksjonslederen ved UNN.

Nyfødt intensiv i Tromsø har 300–350 små pasienter i året. Mariann Hansen har jobbet der siden 1999. Det er 45 stillinger ved seksjonen, utenom legene.

I eksisterende bygningsmasse er det ikke plass for at avdelingen kan få bygget intensivenheter med tilknyttede foreldrerom der familien kan bo.

Den planlagte løsningen er en ny sykehusfløy der nyfødt intensivseksjon får to av fem etasjer, med plass til 15 barn fordelt på 13 familieenheter.

– Veldig usikkert

– Investeringsrammen er rundt 900 millioner kroner, men vi venter på grønt lys fra Helse Nord, sier utbyggingssjef ved UNN Tor-Arne Hanssen til VG.

Helseforetaket med svak økonomi vil først bruke milliarder på nytt sykehus for psykiatri og rusbehandling i Tromsø og nytt sykehus på Helgeland.

– Vi står høyt på prioriteringslisten til UNN, men er ikke tatt med i Helse Nords langtidsplan. Dermed er alt veldig usikkert, sier Mariann Hansen.

Hun etterlyser at nasjonale myndigheter også tar ansvar for de aller minste.

– Denne pasientgruppen har ikke blitt sett eller hørt på flere tiår.