Kunstneren ser ned i de seks brunbeisede panelene som til sammen gjør dette bordet ved siden av flygelet i fjøset på Røkenes gård. På andre siden av bordet sitter Aud Nyegaard, Harrs kone siden 2006. Og i enden av bordet står bursdagsgavene delvis utpakket.
- Du skjønner, vi er i byen for å feire Auds 60-årsdag. Det gjorde vi også for ti år siden, sier harstadværingen. Selv overrasket han henne med 60 roser på morgenen den 21. mars.
Han dro fra byen for mange tiår siden, mannen mange oppfatter som bister og stridbar. Men først rakk han som 17-åring å dekorere trappegangen på Harstad Folkeskole, og i 1963, 23 år gammel, holdt han det han kaller sin første offentlige utstilling. Da viste han fram sine malerier i den gamle Apotekergården i Strandgata 19.
- Jeg har fortsatt noen få bilder fra den tiden, sier han.
Skjæring, del I
Den gang det skar seg mellom Harr og Harstad var det fordi den unge maleren ville bygge atelier på Trondenes, i området ved Altevågen. Byens politikere sa nei. Harr pakket malersakene og forlot.
Han slo seg ned på Kjerringøy og i Oslo. Hele tiden har han hatt et høyst komplisert forhold til sin hjemby, den han elsker så høyt, men så nødig vil innrømme. Til tider et forhold så anstrengt at Harr påberoper seg å være fra Kvæfjord. Korrekt nok. Mor Randi dro krigsvåren 1940 på slede ned fra Tennvassåsen og urolige Harstad, til tryggere omgivelser på Borkenes for å føde. 8. mai kom gutten til verden.
- Du vet, det er mye morsommere å være født i Kvæfjord enn i Harstad. Å være født i Harstad er direkte pinlig!
Så har han likevel ikke gitt helt opp å være forbannet. Kanskje like greit. For det kler ikke den eldste av Harr-søsknene å stryke hunden med hårene. Karl Erik leverer uten filter. Tål det eller la være. Aud utdyper:
- Fordelen er at du alltid vet hvor du har han.
Skjæring del II
Siden 60-tallet har Karl-Erik Harr vært en av landets fremste representanter for den nyromantiske kunsten, preget av romantisk realisme med figurative og effektfulle bilder, særlig av nordnorsk natur og folkeliv. Han har også skrevet og illustrert en rekke bøker.
Drømmen om et galleri på Trondenes var ikke død, og i 2004 mobiliserte næringslivsfolk i byen nye planer for et galleri i tilknytning til Trondenes historiske senter. Selv stilte Harr med en donasjon på tusen malerier, litografier og tegninger.
–Vær så god, en julegave til Harstad, forkynte han.
Men museumsstyret ved Trondenes historiske senter ville ikke vite av noe tilbygg som skulle være galleri for kunstnerens malerier.
- Jeg hadde gledet meg til å komme hjem til Harstad der jeg vokste opp. Ifølge invitasjonen jeg fikk, skulle jeg komme hjem til nytt galleri, sa Harr den gangen. Tydelig skuffet over det som hadde skjedd.
Alt avviklet
Han er tilbake på Røknes. Gården her han tok opp potet i 1957. Fortsatt er kunstneren litt mollstemt.
- Du vet, jeg kjenner ingen. Jeg har avviklet alt i Harstad. Nå må jeg på kirkegården for å treffe kjente.
Han ser på sin kone.
- Aud kommer aldri over det. Hun tror at byer skal være slik som Harstad.
Aud smiler.
- Det er riktig. Jeg savner vennegjengen vi har her. Jeg savner familie, natur og de gode skiturene.
Selv er hun fra Lonkan, like ved nordenden av Raftsundet. Med utsikt til Møysalen, Vesterålens høyeste fjell. Selv har høydeskrekken stoppet henne fra å komme seg helt til toppen, men Karl Erik har vært der.
- Ja, i 2004. En fantastisk tur, men jeg liker best å male fjellene.
Forsoning
Sommeren 2006 var det tid for forsoning. Dagen før åpningen av Karl Erik Harr Galleri i Harstad gamle posthus, gifter han seg med Aud Nyegaard i Trondenes kirke. Det er fullkommen lykke. Byen har tatt imot han, og hans elskede har sagt ja til å dele livet med han. Ukebladet Se og Hør skrev at halve kjendis-Norge var vitner, og fortsetter: ”Stein Erik Hagen kom i privatfly sammen med sin kone, Mille-Marie Treschow. Begge lyste opp selskapet i vakre bunader fra Øst-Telemark. Gitarkamerat Halvdan Sivertsen var forlover i Harrs fjerde bryllup. Det var biskop Ola Steinholt som viet paret.”
I februar i 2007 ble Karl-Erik Harr utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden for hans innsats som billedkunstner og forfatter i å formidle nordnorsk kulturhistorie og kulturarv til folket. Men allerede i september måtte han stenge dørene i sitt eget Galleri Harr og fjerne 230 malerier. Årsak: Galleriet skyldte nesten en halv million kroner i husleie. Igjen ble han skuffet over sin barnsdoms by.
- Jeg har lagt det bak meg. Orker ikke å tenke på det.
Nå er han mer i dur. Aud har skjenket kaffe, fordi kunstneren ikke klarte å knekke koden på hvordan få kaffen ut av kanna. Hun slutter ikke å undre seg over hvor talentfull og sammensatt denne mannen egentlig er.
- Vi har levd i lag i 16 år, og han overrasker meg nesten daglig. Han har denne ilden som gjør at han brenner for så mye, denne enorme energien og denne kraften som gjør at han engasjerer seg så inderlig i ting. Det er imponerende. Og vet du hva – han skjenker meg dikt nesten hver dag!
Ambassadører
Paret, som karakteriserer seg som skikkelige Nord-Norge-ambassadører, har den senere tid reist rundt med tekster og bilder om jektefarten fra Nord-Norge til Bergen. Forestillingen om jektefarten er bygget Harrs grafiske produksjon. Aud fremfører viser og dikt og Aage Kvalbein spiller cello.
- Du vet, nordlendinger som ikke har slått rot i Oslo, og som lengter hjem, er det jeg lever av, humrer han og lurer på om vi ikke skal få mer lefse på bordet. Han ser at journalisten liker den slags. Samme journalist som han en lørdag i 1987 kom og hentet fra kontoret i avishuset. Da fikk jeg klar beskjed om at vi skulle hjem til mor Randi i Audun Raudes gate 21 for å gjøre intervju. Hun fylte 70 år dette året, og det måtte vi skrive om. Og slik ble det.
Hylles av Hamsun
Den mest ruvende illustrasjonsinnsatsen er utvilsomt knyttet til utgivelser av Petter Dass og Knut Hamsun. I 1982 tok Karl Erik Harr initiativet til Hamsun-dagene, og i år ærer Hamsun-Selskapet kunstneren med å legge sitt seminar til Harrs Kjerringøy. Første helga i august blir en ren hyllest til Karl Erik Harr for hans lange og utrettelige innsats som Hamsun-illustratør, Hamsun-debattant og Hamsun-entusiast. Bildene fra galleriet i Harstad, som står nedpakket på hemmelig sted, skal også stilles ut på Kjerringøy.
- Vi har to atelierer, men arbeider nå med å få klart et nytt stort lokale som kan huse flere bilder, sier Aud som for en tid tilbake var nær ved å miste sin mann.
- Han fikk magekreft, måtte opereres for hjerteproblemer, fikk infarkt under operasjonen og var svært nær ved å takke for seg. Etterpå klarte han verken å gå eller å kle på seg selv. Han har trent seg opp, meter for meter.
Kanskje forklarer hendelsene disse ordene i diktsamlingen ”Bilder i seil” som han ga ut i november 2012
Før
var døden
så langt borte –
Nå plukker
den blomster
i nabolaget
- Det å være kunstner er et privilegium. Men lysten til å arbeide må man oppsøke. Og den lysten har jeg hatt hele livet, sier Karl Erik i et forsøk på å forklare hvor han får energien fra. En av milepælene i år, er 75 års jubileumsutstillingen ”En rotur i evigheten” der han presenterer malerier og grafikk. Det skjer i Gulden Kunstverk mellom Mjøndalen og Hokksund i perioden 8. mai - 28. juni.
- Dette har jeg arbeidet med de siste to årene. Utstillingen åpner på min bursdag, og her stiller jeg ut 40 bilder, de fleste i stort format, samt 20 grafiske blad og en diktsamling.
Og muligens har han hentet inspirasjon til tittelen fra sine roturer rundt i skjærgården ved Kjerringøy:
Å ro
er å puste
med nevene
- Dere er tre søsken (Jan, født 1945 og Eva, født 1952) med like stort talent for malerkunst. Hva kommer det av?
- Jeg tror det er arvelig. Far var både god til å tegne og spille fiolin. Dessuten tror jeg at jeg kanskje har påvirket mine søsken.
- Harstad har to familier der alle tre søsknene er kunstnere i norgestoppen. Bremnes og Harr. Er det ikke på tide å finne tonen i lag?
- Jo, det hadde vært moro. Jeg er åpen for det, og synes det er en spennende tanke. Men noen må ta tak i den ideen.
- Ja, kommer det kontant fra Aud:
- Det synes jeg byen fortjener!
