I Statens vegvesen gjennomføres prosjekter i spennende omgivelser. Politikere, bompenger, folkelig engasjement og knappe rammer er litt av krydderet. Offentlige vegprosjekter skal alltid ha en stor samfunnsverdi, og det gjør det interessant å jobbe i organisasjonen.
Vakre og samfunnsnyttige prosjekter
Vegprosjekter er godt innenfor mine kriterier for hva som er interessante prosjekter. Samfunnsnytten er i alle fall udiskutabel når nye prosjekter planlegges. Det er givende å være med å planlegge veger som skal sette varige spor – de skal fungere i overskuelig fremtid. Veg er noe som engasjerer alle, og vi har nok av lokale eksempler på et slikt engasjement: Harstadpakken, Bjarkøyforbindelsene, Kveøyforbindelsen, Toppentunnelen og utbedring av fv. 848 på Ibestad. Snart kommer utbedring av E10 fra Evenes til Sortland som et spesielt prioritert vegprosjekt, som vil knytte sammen en hel region. Gjennom store og små vegprosjekt er SVV en viktig samfunnsbygger og samfunnsaktør. Gode vegsystemer legger til rette for god næringsutvikling og øker livskvaliteten for alle mennesker.
Vegprosjekter som en bru, en nyåpnet tunnel eller en kunstnerisk utformet møteplass i nasjonal turistveg regi, er håndfaste og estetisk vakre resultater. Alt for sjeldent får et offentlig prosjekt skryt, det mener jeg er ufortjent. Unntaket er Fylkesvei 105 Kveøyforbindelsen, som er kåret til Nord-Norges beste anleggsprosjekt 2013 av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Prosjektet er et arbeidsfellesskap mellom de tre entreprenørene Nydals Maskinstasjon AS, Brødrene Killi AS og Harstad Maskin AS.
Bindeleddet
For tiden koordinerer jeg mellom prosjekt- og vegeier Troms fylkeskommune og utfører Statens vegvesen, med engasjerte fylkespolitikere i styringen. Det er mange kokker. Strategiske handlingsplaner med lang tidshorisonter skal sikre gjennomføring av etterlengtede samferdselsprosjekter i hele fylket. Samtidig skal man utføre løpende drift og vedlikehold av eksisterende veger. Forfallet på vegene er så stort at det ikke tas innenfor eksisterende rammer for drift og vedlikehold, det er knapphet på midler. Som fagetat skal vi hele tiden sørge for at politikere har riktig grunnlag for å fatte beslutninger.
Trang fødsel
Etter at et prosjekt er fremmet politisk og/eller gjennom en faglig behovsvurdering, skal omfanget på prosjektet vurderes og kostnadsanslag gjennomføres. Dette er på et veldig tidlig stadium i prosessen.
Deretter skal man prioritere prosjektet i en strategisk handlingsplan. Det tar mange år for de fleste prosjektene før de kommer til budsjettforhandling, og det er først i et budsjettvedtak at prosjektet er inne i det egentlige svangerskapet. Etter lang tids planlegging er det mulig med første spadetak, men først er det mange diskusjoner rundt finansiering og utføring. Sjeldent gjennomføres store investeringsprosjekter uten et lite knekk i fremdriftsplan eller finansieringsplan, som regel forårsaket av omgivelser utenfor. Eksempler på det er Bjarkøyforbindelsen som har vært på vent i mange år fordi fylkeskommunen ikke har hatt finansiering, og Harstadpakken hvor stortingsproposisjonen enda ligger i samferdselsdepartementet.
Verdien av å ta vare på det man har
Nye store vegprosjekter er vakre når de står der klar til snorklipping. Men som sjefen min avdelingsdirektør Geir Jørgensen klokt sier, bør vi kanskje også vurdere snorklipping av vel utførte vedlikeholdsprosjekter. Målet må være å ha to tanker i hodet samtidig, både bygge nytt og korte ned avstander, samtidig som man tar vare på det vi allerede har bygget.
For det er nesten mer vakkert å ta vare på det man har.
