STAVANGER: Etter 10 år i oljeservicebedrifter i Stavanger ble hun en høst dag innkalt til daglig leder og fikk den triste beskjeden.

- Vi merket at vi fikk mindre å gjøre, men jeg hadde et håp om at det ikke skulle ramme meg, sier hun.

Vi har funnet oss en plass på en av de mange teltene som er satt opp i sentrum av Stavanger. Oljemessa er på hell og folk rundt henne er i festhumør. Byen syder av stemning, til tross for regn, og snart skal Karpe Diem på scenen og kvelden skal avsluttes med det tradisjonsrike oljesmurte fyrverkeriet.

Samtidig sitter den vevre kvinnen fra nord og forteller med lav stemme om dagen i fjor høst da virkelligheten traff henne midt i magen.

- Det ble tårevått. Vi ansatte ble en etter en innkalt til sjefen. Noen kom ned jublende, andre gråtende. Jeg var i den siste kategorien. Det var en personalpolitikk som umulig kan være etter læreboken, og noe jeg ikke unner noen å oppleve, sukker hun.

- Har god samvittighet

Selv om hun var en av åtte som fikk den tunge beskjeden, har fortsatt 15 jobb, men de er usikre. Legger hun denne dagen litt til sides, minnes hun 10 år i bransjen med glede.

- Jeg jobbet meg prosjekter og salg over hele verden. Det var en svært interessant jobb og jeg har god samvittighet for dne innsatsen jeg la ned. Jeg kunne jobben og jeg sto på hver eneste dag, sier hun.

I dag innrømmer hun at det er tøft å ikke være en del av arbeidslivet. Hun forteller om mye grubling og dystre tanker om hva framtiden kan bringe.

- Det går innpå meg. Jeg må innrømme det. Det å sitte hjemme er pyton og spesielt når få rundt meg er arbeidsledig, for de jobber i det offentlige og de er ikke arbeidsledighet i de bransjene, sier hun.

Forbereder cv

I oljefylket Rogaland er det 40.000 arbeidsledige, og blant disse er det en kvinne fra Evenskjer.

- Jeg har søkt på en del jobber, men vi er svært mange om beinet. Vi er mange om beinet og kampen er hard, men kan ikke gi opp, for det må snu, selv om vi har sagt det lenge nå.

Midt i den tøffe tiden har det vært godt å ha storesøster, Heidi Andersen, like i nærheten.

- Hun er tiår eldre og flyttet hit først. I tillegg har hun en søster på Lille Skånland, Ingrid Iversen, som også er god å ha, sier hun.

Den unge kvinnen sitter ikke hjemme med knepte hender og håper at en velgjører plutselig skal ringe.

- Tre dager i uken går jeg på kurs for å forbedre cven. Disse dagene er lyspunkt i hverdagen, sier hun.

Midt i livskrisen tenker hun tilbake til for tiår siden. Hun var ferdig utdannet ved Høgskolen i Harstad, Handel, Service og logistikk. Hun var uten jobb. Kjøpte en enveisbillett til Stavanger og dro etter søsteren som dro ti år tidligere.

- Jeg bodde hos henne i begynnelsen. Etter tre uker fikk jeg jobb i et oljeserviceselskap. Jeg hadde flaks. Da skrev Harstad Tidende en to-siders reportasje om at det ta denne linjen ga jobb. I dag kan du skrive. Slik gikk det med henne, ler hun.

- Dette er min plass

Tanken på å flytte er fremmed for henne. Hun er godt etablert i en nabokommune til Stavanger, Rennesøy, på en liten øy som heter Mosterøy. Her bor hun i hus med egen strandtomt, to små barn (4) og (7) og en mann som også jobber i oljebransjen.  Midt i intervjuet kommer mannen med de to små sjarmtrollene. Eva Kristine lyser opp og det er ikke tvil om at det er noe i livet som er større og viktigere enn arbeidsledigheten.

- Mitt største mareritt er at også mannen mister jobben. Blir vi begge arbeidsledig, har mannen min sagt at da flytter vi nordover. Men jeg ønsker meg ikke tilbake til nord. Det er her jeg trives og dette er min plass. Barna går på skole og barnehage. Det er greit å dra til Evenskjer og Harstad på ferie, men ikke flytte, avslutter hun. Så tar hun med mannen og barna ut i regnet for å dra hjem.